2024 blir det varmeste året som er registrert, slår EU-tjenesten Copernicus fast, og for første gang passerer global oppvarming 1,5 grader. Utslippskuttene det er internasjonal enighet om går ikke raskt nok, og en ny FN-rapport advarer om at global oppvarming nå er på vei mot 2,6 grader. Derfor blir det stadig viktigere å fjerne CO2 som alt er sluppet ut i atmosfæren for å begrense oppvarmingen.
Karbonfjerning som klimatiltak – Ti metoder og innbyggeres vurdering av dem
Det finnes mange metoder for å fjerne CO2 fra atmosfæren. Noen velkjente, andre umodne, alle med ulike fordeler og ulemper. Ifølge Klimautvalget 2050 kan karbonfjerning bli viktig i overgangen til nullutslipp, men vil også kreve knappe ressurser som energi, arealer og materialer. Karbonfjerning kan ikke erstatte, men må komme i tillegg til, utslippskutt.
Norge har gode forutsetninger for karbonfjerning: Vi har kompetanse, infrastruktur og kapasitet til karbonlagring på norsk sokkel. Og en satsning på naturbaserte løsninger for karbonfjerning kan ha positive tilleggseffekter for natur og økosystemer, skape nye arbeidsplasser i hele landet og gjøre lokalsamfunn mer klimarobuste.
Denne rapporten gir en kort introduksjon til ti metoder for karbonfjerning, og hvilke fordeler og ulemper de har. Vi har også involvert en gruppe innbyggere, og resultatene viser hva som kan være viktig for folk og hvilke hensyn en politikk for karbonfjerning bør ivareta.
