Det knyttes store forventninger til hvilken betydning kunstig intelligens kan få for samfunnet. I denne rapporten har vi sett nærmere på helsefeltet, og peker ut seks trender med viktige implikasjoner for helsetjenesten, samfunnet og politikken.
Vi beskriver ikke situasjonen i helsetjenesten i dag, men hva som kan bli virkelighet i løpet av det kommende tiåret. Om eller når trendene slår til, vil avhenge av både teknologiske, politiske og organisatoriske valg. Vi ønsker å flytte vekten i diskusjonen fra hva vi tror vil skje, til hvordan vi ønsker at fremtidens helsetjeneste skal se ut.
Kunstig intelligens i klinikken – Seks trender for fremtidens helsetjeneste
Trendene tar utgangspunkt i pasientens kontakt med helsetjenesten: Dialogen med førstelinjen, møtet med helsepersonell, etterfulgt av diagnose og behandling, og eventuelt overvåkning av helsetilstanden. Deretter ser vi på hvordan utstyr med kunstig intelligens, på tvers av disse situasjonene, kan forbedre seg selv, og til slutt på hvordan KI kan bidra i forebyggende helsearbeid.
Hvordan fremtidens helsetjeneste skal se ut, er ikke bare et teknisk spørsmål, eller noe som skal overlates til leger og helsebyråkrater å vurdere. Det er i høyeste grad et politisk spørsmål. Målet med denne rapporten er å bidra til mer politisk debatt om fremtidens helsetjeneste.
Ekspertgruppen for prosjektet har følgende medlemmer:
- Damoun Nassehi, fastlege, forsker ved Universitetet i Stavanger og medlem av Teknologirådet
- Helga M. Brøgger, lege, leder av Norsk radiologisk forening
- Michael Riegler, Chief Resarch Scientist i SimulaMet og førsteamanuensis ved UiT
- Erik Fosse, avdelingsoverlege ved Intervensjonssenteret, Oslo Universitetssykehus
- Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør ved Statens Legemiddelverk
