250 000 nordmenn har dysleksi, 1 million er pensjonister og 1 av 2 uten arbeid har lesevansker. Ved å kunne lese opp og skrive ned tekst, utføre kommandoer og styre ting, som ovner, PC-er, bilutstyr og velferdsteknologi med stemmen, kan taleteknologi styrke universell utforming og øke tilgangen til arbeid og informasjon.

Sammendrag

  • Ny taleteknologi gjør maskiner i stand til å forstå menneskelig tale bedre enn før.
  • Teknologien åpner for at flere kan jobbe og delta i samfunnet, og for økt produktivitet.
  • Å utvikle taleteknologi som forstår norske språk er avgjørende for at språkene skal overleve som bruksspråk i den digitale tidsalder
  • Tilgang på norske taleopptak, regnekraft og gode rammer for norske utviklere blir viktig.
  • Misbruk av stemmegjenkjenning og kunstig tale byr på utfordringer for sikkerhet og personvern.

Å diktere går 3–4 ganger fortere enn å skrive. Derfor kan taleteknologi øke produktiviteten. Teknologien kan transkribere møter, avhør, innhold i journaler og taler, som på Stortinget. Den kan også redusere tid brukt på opplæring. Det finnes fabrikkmaskiner med taleteknologi som kan veilede sine egne operatører.

Utstyrt med kunstig intelligens blir taleteknologien nå raskt bedre på flere områder:

  • Talegjenkjenning. Å gjøre tale om til tekst og sette sammen ord og setninger
  • Taletolking. Å forstå hva folk mener og vil med det de sier.
  • Talesyntese. Å snakke selv, ved å gjøre om tekst til lyd.
  • Stemmegjenkjenning. Å finne unike mønstre i stemmen til en enkeltperson.

Teknologien vil bli en del av de fleste digitale systemer. Det kan styrke språkene i Norge, øke produktiviteten og bidra til at flere får tilgang til arbeid og tjenester. Men da må teknologien forstå norske språk og dialekter. Dette vil kreve at Norge satser på teknologien.

Rapport:

Taleteknologi og kunstig intelligens

Last ned

I denne kortrapporten anbefaler Teknologirådets ekspertgruppe en nasjonal teknologisatsing som gjør det enklere å utvikle og kommersialisere taleteknologi som forstår norske språk. Da trengs gode vekstforhold for en norsk næring. Det blir også behov for større tilgang på taledata, regnekraft og maskinlæring som teknologien kan utvikles med.

Medlemmer av ekspertgruppen

  • Knut Kvale (Telenor Research)
  • Jon Atle Gulla (NTNU og NorwAI)
  • Line Adde (Aidn AS)
  • Per Erik Solberg (Nasjonalbiblioteket)
  • Torbjørn Karl Svendsen (NTNU)
  • Sjur Nørstebø Moshagen (Divvun og Universitetet i Tromsø)

Nyhetsbrev

Med nyhetsbrevet vårt får du med deg det siste innen teknologiutvikling

AktueltDETTE JOBBER VI MED NÅ