Av Marianne Barland, prosjektleder i Teknologirådet
Innlegget ble publisert i Aftenposten 18. oktober 2016

Har du lyst til å komme i bedre form? Bilen forteller deg at det er bedre å ta sykkelen til jobb i dag. Været er fint, det er kø på motorveien og naboen har gjort det samme. På vei til jobb forteller smartklokken deg at du er godt på vei til å nå ukens mål hvis du tar i litt i neste oppoverbakke.

Denne typen små puff som er ment å endre adferden vår i positiv retning, kan hjelpe oss å treffe riktig beslutning og gjøre om på dårlige vaner.

Det kalles dulting (nudging på engelsk), og er en teknikk som brukes av myndighetene i stadig flere land.

I Storbritannia, Australia, USA, Singapore og Danmark har myndighetene opprettet virksomheter som ser på hvordan dulting kan brukes til å gjøre offentlige tjenester og tiltak billigere, mer effektive og treffsikre.

Få folk til å stumpe røyken

Det norske samfunnet står overfor store utfordringer, og innbyggere og myndigheter må håndtere problemer knyttet til overvekt, livsstilssykdommer, alkoholmisbruk og frafall i skolen.

Forebygging er i de fleste tilfeller bedre enn å reagere i etterkant, både for folk flest og for myndighetene. Samtidig kan det være veldig vanskelig å velge å spise mindre godteri eller trene mer enn det man er vant til.

Dulting, eller nudging, kan være mer effektivt enn tradisjonelle virkemidler som holdningskampanjer mot røyking.

Og med utbredelsen av smarttelefoner, digitalisering og ny teknologi kan det offentlige nå få muligheten til å følge fortløpende med på adferden vår, og gi oss små dult på akkurat riktig tidspunkt – når de har mest effekt. Det bidrar til at forebygging kan gjøres på helt nye måter.

Sunn mat i øyehøyde i kantinen

Ideen om å bruke adferdspsykologi som virkemiddel for å påvirke innbyggerne, fikk vind i seilene etter at økonomen Richard Thaler ved Universitetet i Chicago og jusprofessor Cass Sundstein ved Harvard ga ut boken «Nudge: Improving Decisions About Health, Wealth, and Happiness» i 2008. Forfatterne påpekte at måten valgmuligheter presenteres påvirker valgene vi tar og at dette kan gjøres «usynlig».

Står sunn mat plassert i øyehøyde i kantinen, mens den usunne er mindre synlig, vil trolig flere velge sunt. Og det er mer effektivt enn å sette opp en plakat med oppfordring om å spise sunnere.

Slik fikk de flere til å bli organdonor

Et mål med dulting er å gjøre det så enkelt som mulig for innbyggerne å velge «riktig».

I Storbritannia ønsket de at flere skulle spare gjennom pensjonsordninger hos arbeidsgiver. Ved å gjøre sparing til standardvalg istedenfor noe man aktivt måtte sette i gang selv, økte antallet pensjonssparere med fem millioner. Lignende tiltak ser vi i Norge, hvor den forhåndsutfylte selvangivelsen anses som levert hvis man ikke gjør endringer.

Et annet mål for britiske myndigheter var at flere skulle registrere seg som organdonor. Når innbyggerne betalte den årlige bilavgiften sin på nett, fikk de derfor spørsmål om dette. Ved å legge til setningen «Hvis du trengte en organtransplantasjon, ville du takket ja til den? I så fall, vær så snill å hjelpe andre» fikk de langt flere til å melde seg enn før, da meldingen bare hadde en lenke til registreringsskjemaet.

I Norge var det i fjor over 1300 søkere som hadde fått plass på lærerutdanningen, men ikke møtte til studiestart. Kunnskapsdepartementet og Norges Handelshøgskole har derfor ved studiestart i høst satt i gang et dulteprosjekt for få flere til å faktisk møte opp og gjennomføre studiene.

Et utvalg av studentene som får tilbud om studieplass, vil få ulike «dult». En gruppe vil for eksempel få en «hurtigsvarspremie» hvis de svarer på tilbudet innen fristen, mens en annen vil få mer informasjon om læreryrket og -utdanningen, i et forsøk på å motvirke eventuelle negative holdninger til lærerjobben. Om to år får vi vite resultatene.

Bestemmer hva som er «det riktige valget»

Selv om det offentlige kan ha meninger om hva som er å regne som god eller dårlig, sunn eller usunn oppførsel, er det ikke gitt at de bør definere hva som er riktig for oss alle. Dessuten er det ikke sikkert at det som gjør offentlige tjenester mer effektive, er det som er best for hver enkelt av oss.

Skjult bruk av adferdspsykologi og dulting kan kritiseres for å være manipulerende.

I stedet for å gi innbyggerne nøytral informasjon for å treffe selvstendige og informerte valg, styres de mot et utfall som er forhåndsdefinert som «det riktige valget».

En av svakhetene ved dulting er nettopp denne mangelen på informasjon og åpenhet rundt myndighetenes hensikter, og hvilke andre valgmuligheter innbyggerne har.

Skal også norsk offentlig sektor ta i bruk dulting i større grad, blir det nødvendig å tenke nøye gjennom hvilke etiske kjøreregler som skal gjelde, sørge for åpenhet rundt det som gjøres og at det er demokratisk tilsyn.

Nyhetsbrev

med nyhetsbrevet vårt får du med deg det siste innen teknologiutvikling

AktueltDETTE JOBBER VI MED NÅ