Data er blitt en forutsetning for å gi innbyggerne gode digitale tjenester, og forutse alt fra banksvindel til kø og nye pandemier, i tillegg til å utvikle kunstig intelligens. Norge har ambisjoner om å utnytte data til økt verdiskaping, flere arbeidsplasser og en effektiv offentlig sektor.
Digitaliseringsdirektoratet ga nylig ut Rikets digitale tilstand. Deling av data er det eneste av de seks hovedmålene i regjeringens digitaliseringsstrategi hvor status vurderes som mindre god.
– Vi ser at det foreløpig er mye å gå på. Undersøkelser viser at data i både offentlig sektor, industrien og næringslivet utnyttes i for liten grad, sier Ellen Strålberg, prosjektleder i Teknologirådet.
Storsatsing på data i EU
I 2020 lanserte EU sin datastrategi med ambisjoner om å bli et ledende forbilde for et datadrevet samfunn. EU forventer at datadrevne applikasjoner blant annet kan bidra til å:
- forbedre helsevesenet
- skape tryggere og renere transportsystemer
- generere nye produkter og tjenester
- redusere kostnadene ved offentlige tjenester
- forbedre bærekraft og energieffektivitet
Utvikling av denne type løsninger skal være i tråd med europeiske verdier og rettigheter som personvern, datasikkerhet og konkurranselovgivning.
I et ferskt notat oppsummerer Teknologirådet EUs satsing, og trekker opp sentrale spørsmål for Norge. Notatet kan du laste ned her:
Europas indre marked for data
Fire grep er sentrale for at EU skal være i front på dataøkonomien:
Europeiske dataområder
Data skal flyte mellom land og på tvers av sektorer. EU har pekt ut strategiske dataområder som helse, industri, landbruk, mobilitet, energi og offentlig forvaltning. Et dataområde omfatter blant annet verktøy og tjenester for datadeling, skytjenester, og rammeverk for hvordan dette skal styres.
– Norge bidrar med over 350 mill. kroner til finansiering av dataområdene hvert år, men får foreløpig lite igjen for dette. Her er det mulig å delta sterkere, sier Strålberg.
Tilgang til industridata
EU anslår at 80% av industridata ikke blir brukt, og vil legge til rette for at data fra private virksomheter skal deles dem imellom. Et eksempel er data fra tingenes internett, som i dag gjerne er innelåst i leverandørenes produkter. Dataforordningen som nå vurderes i Rådet og Europaparlamentet vil gi bedre tilgang til data for både brukerne og tredjeparts-leverandører.
– Selv om dataforordningen ennå ikke er vedtatt, kan det være nyttig å starte diskusjonen om hvilke muligheter og forpliktelser deling av industridata vil gi. Her kan man se for seg helt nye forretningsmuligheter f.eks. for startups og tredjeparts-leverandører, sier Strålberg.
Åpne offentlige data
Åpne data-direktivet skal fremme viderebruk av offentlige data som ikke omfattes av taushetsplikt eller personvern. I tillegg skal datasett med høy verdi for samfunnet gjøres gratis tilgjengelige, i maskinlesbart format. Det gjelder blant annet geologi, meteorologi og transport.
Trygg datadeling
Datastyringsforordningen skal gjøre det enklere å få tilgang til beskyttede data fra offentlig sektor, samtidig som rettigheter som personvern ivaretas. Dette gjelder for eksempel gjenbruk av helsedata til forskning. I tillegg stiller forordningen krav til dataformidlere for å gjøre det tryggere for virksomheter og enkeltpersoner å dele data.
Greier Norge å utnytte kraften i den europeiske innsatsen?
Som EØS-land kan også Norge ta del i den europeiske innsatsen for en indre marked for data. Dette gjelder alt fra EU-forordning til finansiering av prosjekter. Følgende spørsmål blir viktige for Norge:
Hvordan skal nytt EU-regelverk integreres?
Åpne data-direktivet fastsetter minimumskrav, og norske myndigheter kan velge å være mer ambisiøse, eksempelvis ved å inkludere flere datasett enn de seks kategoriene EU definerer som data med høy verdi.
Hvem skal ha ansvar?
Ifølge Datastyringsforordningen må norske myndigheter utpeke kompetente organer som kan gi veiledning og teknisk støtte for viderebruk av data, og informasjon om vilkår og gebyrer. Det skal også etableres nasjonale tilsynsorganer.
Hvilke data skal prioriteres?
Det er et politisk ønske at data skal bli mer tilgjengelige. Et naturlig sted å starte kan være datasett av særlig høy verdi. 96% av medlemslandene i EU forbereder nå implementering av disse datasettene. Forventninger kan gis i de aktuelle virksomhetenes tildelingsbrev.
Skal Norge delta aktivt i dataområder?
Norges engasjement i de europeiske dataområdene er foreløpig begrenset, med unntak av det felles europeiske helsedataområdet. Delfinansiering er mulig gjennom DIGITAL, som har utlyst nye arbeidsprogrammer innen blant annet innen kultur og turisme (2023) og språk, Europas grønne giv, energi, landbruk og offentlig administrasjon (2024)
