Stortingets tekno-gruppe:  Kunstig intelligens i valg

I år har halve verdens befolkning gått til valgurnene – i Taiwan, India, EU, Storbritannia og nå til sist i USA. Samtidig er informasjonslandskapet i sterk endring. Sosiale medier har blitt unge velgeres viktigste nyhetskilde og kunstig intelligens gjør det billigere og enklere å manipulere og spre bilder, film, tekst og lydklipp. Det blir stadig vanskeligere å se forskjell på hva som er falskt og ekte på nett.

Temaet for møtet i Teknogruppa på Stortinget den 5. desember 2024 var å gjøre opp status for supervalgåret 2024, og se på hva det kan bety for stortingsvalget i 2025. På programmet sto innlegg av Hanne Sofie Lindahl i Teknologirådet, Bente Kalsnes fra Høyskolen Kristiania, og Eskil Grendahl Sivertsen ved Forsvarets Forskningsinstitutt, fulgt av diskusjon med stortingsrepresentantene. Det var også invitert eksterne deltakere som bidro med kommentarer og svar på spørsmål.

Bakgrunnen for møtet

Sosiale medier har utviklet seg fra å være ett av flere verktøyer for å spre politiske budskap, til å bli hovedkanalen der valgkampen spiller seg ut. Nå blir nye KI-verktøy tilgjengelige for alle – politiske partier, politikere og velgere – og byr på en rekke nye måter å drive valgkamp og politisk kommunikasjon på.

Kunstig intelligens har blitt tatt i bruk i valgkamp verden over. I India ble KI brukt til å simultanoversette politiske taler, og i Frankrike fikk den KI-genererte falske niesen til Marine Le Pen over 30 000 følgere på TikTok.

Selv om effekten av KI på valg og valgkamper i 2024 trolig har vært mindre enn forventet, har supervalgåret likevel gitt oss en pekepinn på hva vi har i vente. Teknologien er i rask utvikling, bruksområdene blir stadig flere og begrensningene er svært få. Det gjør bruken svært uforutsigbar og uoversiktlig, og gjør det også vanskelig å kartlegge, håndtere og redusere risiko.

I forkant av Europaparlaments-valget i juni signerte alle de europeiske partiene en erklæring der de forplikter seg til etisk bruk av kunstig intelligens. Det innebærer blant annet å merke KI-generert innhold og å avstå fra å lage deepfakes (realistiske forfalskninger generert av kunstig intelligens) eller drifte falske brukerkontoer og bots.

I Norge har de politiske partiene signert en deepfake-erklæring, der de forplikter seg til å ikke spre, bruke eller produsere deepfakes eller KI-generert desinformasjon.

Teknologirådets innlegg i møtet trakk blant annet på vår rapport Sosiale medier, ytringsfrihet og nasjonal sikkerhet (publisert i slutten av november), og vi planlegger også en publikasjon som går spesifikt inn på bruk av kunstig intelligens i valg som publiseres rundt årsskiftet.

Program:

• Velkommen og introduksjon
  Marit Knutsdatter Strand, leder av Stortingets teknogruppe
• Hvordan har kunstig intelligens blitt brukt i supervalgåret?
  Hanne Sofie Lindahl, Teknologirådet
• Endringer i det digitale informasjonslandskapet
  Bente Kalsnes, Høyskolen Kristiania
• Desinformasjon og påvirkning – hva betyr det for Norge?
  Eskil Grendahl Sivertsen, Forsvarets Forskningsinstitutt
• Kommentarer og spørsmål fra stortingsrepresentanter og øvrige deltakere

Øvrige eksterne deltakere:

• Cecilie Yri, Valgdirektoratet
• Øyvind Kind Robertsen, Kommunal- og distriktsdepartementet
• Vilde Sollien, Kommunal- og distriktsdepartementet
• Andreas Skjøld-Lorange, Nasjonal sikkerhetsmyndighet
• Audun Aagre, Medietilsynet
• Reidun Samuelsen, Medietilsynet
• Tore Tennøe, Teknologirådet
• Joakim Valevatn, Teknologirådet
• Ingvild Østraat, Teknologirådet