AI Act har trådt i kraft i Europa
Endelig, etter årelange prosesser, forhandlinger og justeringer, trådte EUs lov om kunstig intelligens – AI Act – i kraft i medlemslandene 1. august 2024. De ulike reglene skal innføres gradvis i løpet av de neste årene. AI Act vil ha stor betydning også utenfor EU, ikke minst for amerikanske tek-giganter som står bak de største språkmodellene. Reaksjonene fra USA er blandede. OpenAI sier de vil rette seg etter den nye loven og ønsker et tett samarbeid med EUs AI Office. Andre er skeptiske til EUs ulike reguleringer på digitaliseringsfeltet. Meta har eksempelvis varslet at de dopper lansering av sin nye multimodale Llama-modell i Europa, grunnet det de mener er uforutsigbar regulering. Samtidig vil Apple utsette lanseringen av nye Apple Intelligence-funksjoner for iPhone og Mac i Europa på grunn av EUs Digital Markets Act.
Storbritannia vil regulere kunstig intelligens og forby KI-genererte nakenbilder
På tampen av sommeren annonserte den britiske teknologiministeren Peter Kyle en ny KI-lov som skal regulere de mest avanserte språkmodellene. Dette markerer også en prinsipiell endring fra tidligere statsminister Rishi Sunak, som ikke ønsket streng regulering som kunne ramme innovasjon i markedet. Et utkast til loven kommer i løpet av året.
I tillegg til den foreslåtte KI-loven vurderer britene en lovendring som vil gjøre det forbudt å lage såkalte ikke-samtykkende dype forfalskninger (på engelsk nonconsensual deepfakes). Målet er å kriminalisere bruken av digital teknologi til å lage intime bilder og videoer av mennesker som ikke har samtykket til det. Storbritannia kan dermed bli det første landet som kriminaliserer deepfake-pornografi.
KI-OL i Paris
Kunstig intelligens er på agendaen under OL i Paris. Den internasjonale olympiske komité har besluttet en olympisk KI-agenda og tek-sponsorene viser frem nye KI-løsninger – alt fra chatbots for utøverne til forslag til hvordan utøverne kan prestere bedre. OL er også en testarena for eksperimentell videoovervåkning med bruk av algoritmer, og kameraer er installert blant annet på metrostasjonene. KI-systemene er trent opp til fortløpende å oppdage både våpen og brann, samt uønskede hendelser og oppførsel, men skal i utgangspunktet ikke brukes til ansiktsgjenkjenning. Google har også forsøkt å utnytte OL til sin markedsføring av Gemini, noe som ble en skivebom. I en reklame for KI-verktøyet Gemini hjelper en far en datter med å skrive et fanbrev til en OL-stjerne, ved å bruke generativ kunstig intelligens. Kritikken flommet, for hvem vil ha et KI-generert fanbrev? Google trakk reklamen tilbake.
Storsatsning på selvkjørende biler i Kina
Bilprodusenter som Tesla og Mercedez-Benz fikk i sommer godkjent bruk av sine selvkjørende biler i Kina. Samtidig setter kinesiske myndighetene i gang pilotering av «smarte» veier som kan kommunisere med de selvkjørende bilene. Wuhan er allerede i gang med utbyggingen av infrastruktur som understøtter selvkjøring. Kinesiske myndigheter ser automatiserte kjøretøy som en mulighet for å kombinere utvikling innen kunstig intelligens og bilindustri. Samtidig er skepsisen til kinesisk bilteknologi økende i USA. Amerikanske myndigheter vil forby bruk av kinesisk software til å automatisere biler av hensyn til nasjonal sikkerhet.
KI-valgkamp i USA
Kunstig intelligens-verktøy testes ut i den amerikanske valgkampen. Personen bak den falske KI-generte etterlikningen av president Joe Biden, som ble brukt i en automatisk telefonoppringning under primærvalget i New Hampshire i januar, er nå identifisert og siktet for å ha brutt amerikansk lov. Bruk av syntetiske stemmer i automatiske oppringninger har blitt forbudt. På sosiale medier går KI-genert valgkampinnhold viralt, som videoklippet med en KI-genert forfalskning av stemmen til presidentkandidat Kamala Harris. Videoen ble delt av Elon Musk og har fått 98 millioner visinger på X, selv om klippet i teorien strider med X sine egne interne retningslinjer for spredning av syntetisk og manipulert medieinnhold. Elon Musks KI-chatbot Grok har også fått kritikk for å spre falsk informasjon om valget.
EU-kommisjonens president vil bygge et «CERN for kunstig intelligens»
I den politiske plattformen til den nylig gjenvalgte presidenten for EU-kommisjonen, Urusla von der Leyen, foreslås det å opprette et europeisk forskningssenter for kunstig intelligens, etter modell av Den europeiske organisasjonen for kjernefysisk forskning (CERN). Flere ulike modeller for global styring av kunstig intelligens har vært diskutert internasjonalt. EU-kommisjonens president foreslår å bruke 100 milliarder euro over fem til ti år for å utvikle KI-institusjonen.
Ny nordisk språkmodell lanseres – og kjøpes av amerikanere
I juni lanserte det finske startup-selskapet Silo AI sin nye språkmodell Viking 13B, som er trent på nordiske språk ved bruk av superdatamaskinen LUMI. Silo AI er Europas største KI-lab, og hevder selv at de er i ferd med å bli et europeisk KI-flaggskip. Selskapet vektlegger at deres modeller skal være basert på lokale verdier og kulturer, og skal stryke europeisk suverenitet og demokratisere tilgangen til språkmodeller i Europa. Bare noen uker etter lanseringen kom nyheten om at den amerikanske chip-produsenten (og Nvidia-konkurrenten) AMD kjøper Silo for 665 millioner dollar. Dermed er enda et europeisk IT-selskap i hendene på et av de store amerikanske tek-selskapene.
Helt Texas for Meta
Meta har inngått et historisk forlik på 1,4 milliarder dollar med Texas i en sak om ansiktsgjenkjenning. I 2022 ble Meta saksøkt av den amerikanske delstaten for å ha tatt i bruk ansiktsgjenkjenningsteknologi på Facebook, uten å ha innhentet samtykke fra brukerne. Ansiktsgjenkjenningen gjorde det mulig å identifisere brukere i bilder og videoer. Denne biometriske gjenkjennelsesteknologien var, ifølge myndighetene i Texas, stikk i strid med delstatens egne personvernlover. Da Meta avviklet ansiktsgjenkjenning i bilder og videoer i 2021 var juridisk usikkerhet en av hovedårsakene. Forliket mellom Meta og Texas er historisk ettersom det er det største inngått mellom en delstat og en teknologigigant. Det er for øvrig også den nest største boten Meta har fått i USA.
Google er en monopolist, ifølge ny dom i USA
En fersk amerikansk dom slår fast at Google er en monopolist. Dette er kanskje ikke veldig overraskende ettersom selskapet står for omtrent 90 % av alle søk på nett. Google har også betalt andre selskaper, som Apple, for å gjøre Google til standard søkemotor. Ifølge domsavgjørelsen er dette i strid med amerikansk lov. Hva som blir konsekvensene av dommen gjenstår å se, men dommen kan endre og utfordre forretningsmodellen til Google og andre teknologigiganter som har monopol på digitale tjenester. Samtidig tilspisser konkurransen seg, og OpenAI har også meldt seg på i konkurransen med sin nye SearchGPT.
Klarer vi å skille mellom løgn og sannhet på nett?
En ny undersøkelse fra OECD viser at mennesker klarer å skille mellom sant og falskt innhold på nett i 60 prosent av tilfellene. Undersøkelsen ble gjennomført i 21 land og er viktig fordi det er den første av sitt slag som måler evne til å skille falskt fra ekte innhold på nett, på tvers av landegrenser. Et særlig interessant funn er at i land der mange bruker sosiale medier for å få tilgang på nyheter, er evnen til å skille falskt fra ekte innhold lavere. Menn viser seg å være mer selvsikre enn kvinner når det gjelder egen evne til å skille mellom sant og falskt innhold, men undersøkelsen viste ingen forskjell mellom menn og kvinners faktiske evne til å identifisere innhold.
