– Smarte digitale læremidler vil kunne frigjøre tid til undervisning og tilpasset opplæring, og redusere retting og byråkrati for lærerne, sier direktør Tore Tennøe i Teknologirådet

Tirsdag 12. juni 2012 overleverte Teknologirådet anbefalinger om hvordan IKT kan bidra til bedre undervisning til Kirke- utdanning og forskningskomiteen på Stortinget.

Smarte digitale læremidler

Myndigheter og skoleeiere har i de siste tiår satset mye på datamaskiner og digital kompetanse. I dag har skolene en god digital infrastruktur. Lite har imidlertid blitt gjort på å bruke teknologien slik at det styrker læringen og frigjør lærerens tid slik at de kan jobbe mer med undervisning og elevene. Undersøkelser viser at 83 % av lærerne fra 9. trinn og 89 % av lærerne fra 7. trinn er enig i påstanden om at de ved bruk av IKT lettere kan differensiere undervisningen mellom elevene. Lærerne ser potensialet for pedagogisk støtte, men de mangler de gode digitale læremidlene. Bare 10 % av 9. klasse-lærerne er helt enig i at de arbeider systematisk med utvikling av IKT-baserte undervisningsopplegg på skolen (Monitor 2011).

– Teknologien har vært en for sterk premissleverandør. Men teknologien er ikke målet, den må brukes til å skape bedre læringen og frigjøre ressurser til undervisning. Vi tror det fremover blir en kjerneoppgave å sette lærerens behov i sentrum for teknologisatsingen i skolen, fortsetter han.

Teknologirådets ekspertgruppe mener mulighetene som ligger i smarte digitale læremidler er store og bør dras nytte av i norsk skole. Læremidlenes smarthet ligger i at de samler inn data fra elevenes arbeid, analyserer dem for læreren, og presenterer det på en lettfattelig måte. I Horizon-rapporten for 2012, som beskriver framvoksende teknologier som antas å få stor innflytelse innen utdanning, fremheves «learning analytics» eller læringsanalyse som en sterk trend som vil være i utbredt bruk i løpet av 2-3 år. Også i Norge skjer det spennende ting.

– Det norskutviklede matteprogrammet Kikora er et godt eksempel. Elevene løser oppgaver på nett, får tilbakemeldinger umiddelbart på om de er på rett vei og kan bruke hint. På den andre siden får læreren vite hva elevene strir med, hvor mye og hvor lang tid de jobber med oppgavene og kan bruke dette til å hjelpe elevene gjennom læringskneikene. Og istedenfor at læreren bruker tid på å rette og analysere oppgavene selv, gjør programmet det for dem. Slik frigjøres lærerens tid til tilpasset undervisning, forteller han.

Det omvendte klasserom

Tennøe påpeker at også hverdagsteknologi kan brukes for å styrke læringen og frigjøre tiden til lærerne. Å gjøre opptak av undervisningen og legge det på nett er ikke lenger noe hokus pokus. I USA er dette i ferd med å forandre måten skoledagen blir organisert på. Her gjøres leksene på skolen og undervisningen hjemme – tatt opp av læreren og lagt på nett. De kaller det for «flipped classroom» – det omvendte klasserom. Khan Academy leder an i dette arbeidet.

– Det er et godt eksempel på hvordan man kan bruke tiden til læreren bedre hvis man tar i bruk teknologien riktig. Den sosiale utfordringen knyttet til lekser forsvinner, og på skolen bruker læreren tiden på å hjelpe eleven gjennom oppgaver og læringskneiker fremfor å holde foredrag ved tavla.

Clintondale High School utenfor Detroit er et eksempel på dette. Resultatet etter 18 måneder med omvendt klasserom var halvering av antall stryk, markant forbedring i nasjonale tester, bedre oppmøte og disiplin i klassen.

Internett på eksamen

Ekspertgruppen påpeker videre at eksamen er veldig styrende for hvordan undervisningen legges opp. Når internett ikke brukes på eksamen fører dette til at undervisningen i liten grad bruker internett som et aktivum i undervisningen. Gruppen foreslår derfor at det innføres internett på avsluttende eksamen i utvalgte fag i grunnskolen.

– Vi tror dette vil kunne gi bedre bruk av digitale verktøy i det daglige. Erfaringene fra Danmark er at dette også kan øke kvaliteten på undervisningen. Dette krever en ny type eksamensoppgaver og plagiatkontroll, avslutter Tennøe.

Teknologirådets anbefalinger

Teknologirådets ekspertgruppe foreslår en rekke tiltak som vil bidra til å sette teknologien i lærerens og undervisningens tjeneste:

  •     Etablere en helhetlig IKT-arkitektur for skolen.
  •     Stimulere markedet for smarte digitale læremidler.
  •     Gi Senter for IKT i utdanningen i oppdrag å anbefale og kvalitetssikre digitale læremidler.
  •     Lærerutdanningen må styrke bruk av teknologi i opplæringen og sørge for at nye lærere blir i stand til å integrere teknologi i undervisningen.
  •     Avsluttende eksamen i utvalgte fag i grunnskolen bør endres slik at det er naturlig å bruke internett ved gjennomføringen.
LAST NED Les alle Teknologirådets anbefalinger

Nyhetsbrev

med nyhetsbrevet vårt får du med deg det siste innen teknologiutvikling

AktueltDETTE JOBBER VI MED NÅ