Den nye loven får flere konsekvenser for utvikling og bruk av KI. Allerede i år trer blant annet nye forbud mot ansikts- og følelsesgjenkjenning i kraft i EU.
Loven setter felles rammer for forsvarlig bruk av KI både i skolen, helsevesenet og arbeidslivet, men mye er fortsatt overlatt til nasjonal politikk:
– Hvem skal håndheve og føre tilsyn? Hvordan skal sandkassene for å teste KI i Norge settes opp? Og i hvilke tilfeller skal vi av sikkerhetshensyn tillate bruk av nye KI-verktøy?
Dette var blant spørsmålene som ble belyst i et møte i Stortingets teknogruppe den 14. mai 2024.
Program:
Velkommen og introduksjon
Marit Knutsdatter Strand, leder av Stortingets teknogruppe
Slik blir Artificial Intelligence Act
Mona Naomi Lintvedt, Institutt for privatrett, Universitetet i Oslo
Dette vil KI-loven kreve av Norge
Jonas Engestøl Wettre, Teknologirådet
Kommentarer fra Stortingets teknogruppe
- Marit Knutsdatter Strand, Senterpartiet
- Nikolai Astrup, Høyre
Spørsmål og diskusjon
Eksterne detaltakere i diskusjonen:
- Christian Bendiksen, partner, Bull Advokatfirma
- Bernt Øivind Børnich, 1X Technologies
- Øyvind Husby, administrerende direktør, IKT-Norge
- Jarle Roheim Håkonsen, IKT Norge
- Harald Johannessen, Skatteetaten
Stortingets teknogruppe
I 2014 etablerte teknologi-interesserte stortingsrepresentanter en egen gruppe dedikert til ny teknologi og politikk, kalt Teknogruppen. Bakgrunnen var at ny teknologi ofte preger politikken på Stortinget, men at diskusjonen kan komme for sent.
Teknogruppen er en tverrpolitisk møteplass for å forstå hva den teknologiske utviklingen kan innebære og hva som er mulig å gjøre. Målet med Teknogruppen er å være Stortingets radar for ny teknologi.
Teknologirådet er fast sekretariat, og bidrar med innspill til temaer og gjennomføring av møter. Det gjennomføres rundt fem møter i året.
