I mai 2017 fikk IT-ingeniøren Jeff Newman et glimt av fremtiden da han besøkte Peppes Pizza på Oslo S. På grunn av en feil i programvaren viste ikke den digitale reklameskjermen lenger fristende bilder av pizza, men en logg over hvem som hadde sett på skjermen: kjønn, alder, utseende og humør var blant kategoriene. Da han nærmet seg for å ta et bilde av dette, dukket en ny linje opp som beskrev ham selv: «male», «young adult», «glasses» og «smile: 0».

Formålet med slike reklameskilt er å tilpasse innholdet bedre til personen som ser på. Hos Peppes Pizza ble menn vist bilder av pizza med biff, mens kvinner fikk se sunne salater.
Den nye emosjonelle overvåkingen gir datamaskinene innblikk i reaksjonene, humøret og følelsene våre. Da løgndetektoren ble oppfunnet i 1921, ble det mulig å måle noens følelser gjennom kompliserte tester og spesialutstyr. Nå kan målingene skje på avstand og uten at vi legger merke til det, for eksempel gjennom ansiktsuttrykk, tale, kroppens signaler og sosiale medier, og ved bruk av alminnelige webkameraer, mikrofoner og sensorer.

Slik måles følelsene dine

Til nå har utviklingen innen kunstig intelligens vært rettet mot å trene opp maskiner til å løse logiske oppgaver, som å spille sjakk eller stille medisinske diagnoser. Nye fremskritt gjør at maskiner nå også kan analysere følelsene dine:

  • Ansiktsgjenkjenning: Utviklingen innen ansiktsgjenkjenning har gjort datamaskiner bedre på å fange opp og tolke ulike ansiktsuttrykk. I dag er for eksempel maskiner bedre enn mennesker på å skille et falskt smil fra et ekte. Bedriften Affectiva utvikler teknologi som kan fange opp ulike følelser ved å fokusere på 33 punkter i ansiktet: sinne, forakt, vemmelse, frykt, overraskelse, tristhet og glede.
  • Taleforståelse: De siste årene har datamaskiner blitt langt bedre på å gjenkjenne og forstå tale, som har ført til at talestyrte assistenter som Siri og Alexa har blitt mer utbredt. Men assistene lytter kun til hva du sier, ikke hvordan du sier det. Dette er nå i endring. Ved å analysere blant annet stemmeleie og volum, kan datamaskiner også tolke følelsene dine mens du snakker.
  • Sensorer på kroppen: Treningsarmbånd og smartklokker samler kontinuerlig inn data om hvordan vi har det. Kroppsnær teknologi kan blant annet måle puls og bevegelse, og fuktighet og temperatur i huden. Mye av informasjonen en tradisjonell løgndetektor måler, kan nå registreres ved hjelp av et enkelt armbånd. Over tid kan analyser av kroppens signaler fortelle mye om hvordan en person har det.
  • Hva vi gjør på nettet: Det meste vi gjør på nettet registreres og analyseres. Psykolog Michal Kosinski har vist hvordan folk kan analyseres i detalj kun ved hjelp av Facebook-aktiviteten deres. Han kom frem til at kun 10 likerklikk kunne si mer om en person enn den jevne kollega, og 300 likerklikk mer enn livspartneren . Men det er ikke bare hva vi liker som analyseres. Hvordan vi bruker sosiale medier og hva vi klikker på skjer ofte impulsivt. Dermed kan også underbevisstheten vår måles og brukes for å få oss til å tilbringe mer tid på plattformen.

 

Nyhetsbrev

Med nyhetsbrevet vårt får du med deg det siste innen teknologiutvikling