En velfungerende offentlighet er en forutsetning for demokratiet. I 1999 ble Grunnloven §100 foreslått endret fra å sikre 1814-begrepet «trykkefrihet» til dagens mer teknologinøytrale «ytringsfrihet». Siden den gang har teknologien gitt stor økning i muligheten for offentlige ytringer.

– Skillet mellom private og offentlige ytringer, og mellom sannhet og løgn, er mer uklart enn før, og det er vanskelig å regulere ytringer på nettet. Det er spørsmål om dagens tenkning og lovgivning rundt ytringsfrihet er tilpasset den digitale tidsalderen, sier Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet.

Trykket fra dopamin-økonomien

I USA er det tydelige tegn på at internett og sosiale medier gjennom økende persontilpassing, ekkokammereffekter og falske nyheter bidrar til en polarisering av samfunnsdebatten.

– Dominerende plattformer som Facebook har lukkede algoritmer som styrer hvilken informasjon som formidles til hvem. Mye handler om å maksimere brukernes tidsbruk og eksponering for reklame, kalt dopamin-økonomien, sier Åke Refsdal Moe, prosjektleder i Teknologirådet.

Hva med det norske demokratiet?

Regjeringen har som mål er å legge til rette for ytringsfrihet og informasjonsfrihet, og en bredt anlagt offentlig samtale i det digitale mediesamfunnet. Teknologirådet starter nå opp et nytt prosjekt for å vurdere hvordan en slik utvikling kan påvirke det norske demokratiet.

– Vi mener det er viktig å sette diskusjonen rundt digitalisering og demokrati inn i en norsk kontekst, sier Moe. Hvilke virkemidler har myndighetene brukt, og hvilke nye virkemidler kan være aktuelle fremover?

Teknologikappløp mellom løgn og sannhet

Teknologiutviklingen gjør det nødvendig med langsiktige perspektiver. For eksempel er kunstig intelligens og maskinlæring i rivende utvikling. I USA er det allerede stilt spørsmål om maskiner har ytringsfrihet ifølge dagens lovgivning. Avansert «deepfake-teknologi» kan brukes til å manipulere video- og nyhetsinnslag. Dette vil kunne utfordre tilliten til journalistikken ytterligere.

Samtidig er kunstig intelligens og maskinlæring tatt i bruk for å verifisere informasjon og avsløre falske nyheter av blant annet Google og Facebook. Amerikanske myndigheter jobber med å utvikle denne typen verifiseringsteknologi.

– Hvis teknologi skal brukes som et virkemiddel til å «røkte» en offentlig samtale, vil vi stå overfor store juridiske og etiske utfordringer. Hvilke vurderinger skal ligge til grunn for vurderinger av hva som er falskt og sant, spør Moe.

Hva er..?

  • Falske nyheter er oppdiktet medieinnhold, eller en blanding av fakta og fiksjon. Internett og digitalisering gir mye mer omfattende og målrettet spredning enn før. Målet kan være å påvirke valg, eller å tjene penger på annonser.
  • «Deepfake» teknologi bruker kunstig intelligens til å skape videoer som ser og høres ekte ut, og gjør falske nyheter mer avanserte og vanskelige å avsløre. Et eksempel laget for å advare gjelder Barack Obama.
  • Persontilpassing eller filtrering gir oss ulike søketreff på nett, eller ulike ting i nyhetsstrømmen på Facebook fra felles venner. Algoritmene bruker informasjon om tidligere søk, lenker vi har trykket på, og annen informasjon. Målet er at vi skal få informasjon som er relevant for oss.
  • Ekkokammer kan oppstå når man stort sett har kontakt med likesinnede og sjelden blir utfordret på meningene sine. Når det skjer på nett, blir effekten forsterket, f.eks. ved at en nynazist deltar mye i et forum på en nynazistisk nettside. Et ekkokammer er noe vi selv oppsøker.
  • Filterbobler er noe vi havner i fordi søkemotorer og sosiale medier vil at vi skal få innhold som vi har større grunn til å like og klikke på, og dermed bruke mer tid og generere flere annonseinntekter. Det kan gjøre at vi – uten å vite om det – kan få mindre informasjon som utfordrer vårt eget verdensbilde.

(Forklaringene er hentet fra Teknologirådets artikkel Fem spørsmål og svar om «fake news».)

Nyhetsbrev

med nyhetsbrevet vårt får du med deg det siste innen teknologiutvikling

AktueltDETTE JOBBER VI MED NÅ