Teknologirådets mandat er å gi råd til Stortinget og øvrige myndigheter om ny teknologi som vil bli viktig for Norge. Rådet har utarbeidet en rapport til Teknogruppa på Stortinget med omtale av fem teknologitrender som blir viktige i denne stortingsperioden.

– Teknologiutviklingen vil påvirke mange viktige spørsmål, som å trygge velferden, effektivisere offentlig sektor, omstille økonomien og ta fatt i klimautfordringene. De neste fire årene vil norske stortingsrepresentanter bli stilt overfor viktige politiske beslutninger for å utnytte mulighetene i teknologien best mulig og begrense negative virkninger, sier Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet.

1 Kunstig intelligens

Kunstig intelligens har fått et gjennombrudd. Vi kan snakke med digitale assistenter, maskiner gjenkjenner ansikter bedre enn mennesker, og selvkjørende biler har kjørt millioner av kilometer. Nøkkelen til dette er maskinlæring, en gruppe matematiske og statistiske teknikker som ved hjelp av data og regnekraft trener maskiner til å løse en oppgave. Maskiner kan nå lære å høre, snakke, se, lese og gi prognoser.

Kunstig intelligens kan for eksempel forbedre offentlige tjenester ved å forutse behov, persontilpasse tjenester og avdekke svindel og feil. Noen typer saksbehandling kan automatiseres og umiddelbart gi svar på mange ulike språk. I helsevesenet, med store mengder informasjon og ofte stort tidspress, vil kunstig intelligens kunne bidra med beslutningsstøtte og diagnostisering. Det betyr at alle innbyggere fra Kirkenes til Kristiansand på sikt kan få den samme kvaliteten på helsetjenestene.

Mulighetene er altså store, men det reises også viktige politiske spørsmål som: Hvem skal styre utviklingen? Og kan vi stole på algoritmene?

2 Selvkjørende biler

Lenge trodde man at selvkjørende biler var en umulighet. Men i dag har selvkjørende biler tilbakelagt millioner av kilometer rundt om i verden, også i byer og tettbygde strøk. Og i november 2017 vedtok Stortinget å åpne for å teste selvkjørende biler også på norske veier. Kollektivselskapet Ruter planlegger å teste selvkjørende minibusser i Oslo allerede i år.

Over 90 prosent av bilulykker skyldes menneskelig svikt, blant annet mangel på søvn, alkohol og distraksjoner. Selvkjørende biler vil kunne være betraktelig tryggere, såfremt de ikke tas i bruk før det er teknologisk forsvarlig.

Selvkjørende biler kan gjøre individuell transport tilgjengelig for alle, uavhengig om de kan kjøre selv eller ikke. Økt fremkommelighet for flere kan være positivt for verdiskaping og rettferdighet, samtidig som det kan gi utfordringer for miljø og veikapasitet. Selvkjørende biler kan føre til en fordobling av energibruk i transportsektoren eller en reduksjon på 90 prosent, avhengig av hvordan teknologien brukes.

3 Solrevolusjonen

Solkraft er den raskest voksende formen for el-produksjon, og i 2016 ble det installert 50 prosent mer solkraft i verden enn året før. Investeringer i sol overgår nå både kull- og gasskraft. Politisk satsing i særlig Kina og Tyskland har ført til at solceller produseres i stort volum, og dermed synker prisene. Samtidig har prisen på batterier siden 2010 falt med om lag 80 prosent, og med fortsatt prisfall, vil det gi billig lagring.

Mange husholdninger ønsker å produsere strøm til eget forbruk. De fleste norske hjem utstyres nå med smartmålere. Digitalisering av strømnettet gjør det lettere å koordinere lagring og forbruk, og lettere for plusskunder med egen produksjon å selge inn til nettet.

Frem mot 2030 har EU-landene forpliktet seg til at fornybar energi skal står for 27 prosent av totalt energikonsum. Norge er tett koblet til Europas energimarked. Uavhengig av vår egen satsing på solkraft, vil utviklingen i Europa og resten av verden gi konsekvenser. Viktige politiske spørsmål blir: Hva skjer med verdien av norsk gass? Hvordan kan vi legge til rette for en fremtidsrettet infrastruktur? Og hvem skal betale for strømnettet?

4 Genredigering

CRISPR er en ny metode for å gjøre målrettede endringer i arvestoffet DNA. Metoden er hentet fra bakteriens immunforsvar og fungerer som en «gensaks» som kan klippe ut, bytte og legge til arvestoffet DNA i mennesker, dyr, planter og mikroorganismer.

Genetiske endringer som før tok måneder eller år å lage, kan nå gjøres i løpet av uker og til en brøkdel av prisen. Teknologien kan brukes i alle levende organismer, og dermed deles nyoppdagelser raskt på tvers av fagfelt. Den samme metoden kan gi nye muligheter innen alt fra kreftbehandling og medisinproduksjon til lakseoppdrett og biodrivstoff.

Når mulighetene er så store, blir det viktig å stille kontrollspørsmål: Skal CRISPR reguleres som genmodifiserte organismer (GMO)? Må vi genredigere dyr for å henge med? Skal vi endre den menneskelige arverekken? Og hvor går grensene mellom behandling og forbedring?

5 Blokkjeden

Bitcoin er en digital valuta og betalingssystem som har fått en eksplosiv vekst både i kurs og omsetning den siste tiden. Den underliggende teknologien kalles blokkjeden (blockchain), og kan sees på som en digitalisert hovedbok for transaksjoner. Dette kan være betalinger, eiendomsforhold, sertifikater eller kontrakter. Blokkjeden holder oversikt over transaksjoner på en desentralisert, permanent og gjennomsiktig måte, noe som gjør det mulig å etablere tillit uten å måtte involvere tredjeparter som Brønnøysundregistrene.

Blokkjeden gir mange muligheter, som smarte kontrakter, informasjonsdeling over grenser, og sporing av varer i industri og handel. Det offentlige kan velge ulike tilnærminger: enten oppmuntre private aktører til å utvikle løsninger basert på blokkjeden; motarbeide bruk av blokkjeden, da brukerne kan opptre anonymt og dermed bruke teknologien til hvitvasking, skatteunndragelse og finansiering av terror; eller selv ta i bruk deler av teknologien og lage såkalte lukkede blokkjeder.

Nyhetsbrev

med nyhetsbrevet vårt får du med deg det siste innen teknologiutvikling

AktueltDETTE JOBBER VI MED NÅ