Først publisert i Dagens Næringsliv 18. februar 2020
Et av de sterkeste bildene fra 2019 er fra Hong Kong. En gruppe demonstranter med oppslåtte paraplyer og skjerf foran ansiktet har veltet en lysstolpe og åpnet den med en sag. Det ser ut som hærverk, men er en disseksjon av byens overvåkning: Hvilke sensorer finnes i stolpen? Har den kameraer som kan brukes til å identifisere folk i gaten?
Ansiktsgjenkjenning og personvern
Myndighetene i Hong Kong hevder at det bare dreier seg om smart trafikk- og miljøovervåkning, men demonstrantene har god grunn til å være mistenksomme. Kunstig intelligens gir oss nemlig ikke bare førerløse biler og sikrere diagnoser, men også presis, billig og automatisert ansiktsgjenkjenning. Maskiner er nå faktisk bedre enn mennesker til å kjenne igjen ansikter. Feilraten er på bare 0,2 prosent, og det kan gjøres på millioner av ansikter.
I tillegg til algoritmer som kan kjenne igjen mønstre i ansikter, trengs det en stor digital bildedatabase med navn, og det er akkurat det internett har gitt oss. Nesten alle nordmenn og 3 milliarder andre er for eksempel på et sosialt medium som betegnende nok heter Facebook.
Plutonium for personvernet
Apple kom med Face ID i 2017, og det er lett å forstå at folk vil bruke ansiktet for å låse opp mobilen. Passord er lette å glemme, og ofte lette å gjette for hackere. Ansiktet derimot, er unikt og alltid med oss. Slik bruk av ansiktsgjenkjenning kalles verifisering, og gir en sikker bekreftelse på at du er den du sier du er.
Trenden er at dette brukes til betaling i butikker, som pin-kode i minibanker og til adgangskontroll på arbeidsplasser. På Heathrow prøver de nå ut at flypassasjerer kan spasere til gate med bare ansiktet som dokumentasjon.
Det virkelige problemet oppstår når ansiktet brukes til identifisering, for å plukke ut hvem akkurat du er i en folkemengde. Da blir fordelene en del av problemet: Vi kan ikke legge igjen ansiktet hjemme når vi skal ut. Det kan ikke slås av for å motvirke sporing, slik som mobilen. Dessuten kan ansiktsavlesning gjøres på avstand, uten at vi vet det, eller får mulighet til å si nei.
Ansiktsgjenkjenning med kunstig intelligens er med andre ord en perfekt teknologi for masseovervåkning og kontroll. For personvern, anonymitet og demonstranter er teknologien som plutonium, der skadevirkningene er langt mer alvorlig enn det problemet man forsøker å løse.
På vei til et kamera nær deg
I Kina brukes teknologien allerede til å identifisere og henge ut fotgjengere som går på rødt lys, og i politiets smarte briller for å identifisere mistenkte i kriminalsaker. Og i Xinjiang-regionen nordvest i landet blir ansiktsgjenkjenning brukt i stor stil for å overvåke og kontrollere uighur-befolkningen.
Men det skjer ikke bare i Kina. Myndighetene i 52 land bruker nå kinesisk teknologi for ansiktsgjenkjenning. Londons Metropolitan Police Service har i slutten av januar annonsert av de vil begynne å bruke «Live Facial Recognition» til å scanne tilfeldig forbipasserende på offentlige steder i London for å finne ettersøkte personer.
Det er ingen grunn til å tro at ansiktsgjenkjenning vil bli begrenset til politiet eller sikkerhetsbransjen. Med appen Clearview kan vi alle bli «storebror» og google ansiktet til folk vi ser på gaten eller t-banen. Selskapet skryter av å ha en database med 3 milliarder bilder, hentet fra sosiale medier, nettaviser og diverse nettsider, og kobler dette til navn, adresse og kontaktinformasjon.
Norge bør vurdere et forbud
Biometriske kjennetegn som ansiktet regnes som sensitive personopplysninger i personvernforordningen (GDPR). Behandling av slike data er ikke forbudt, men kan tillates på visse vilkår, som «viktig allmenn interesse» eller ved «uttrykkelig samtykke». I Sverige har for eksempel Datainspektionen godkjent at politiet kan bruke automatisert ansiktsgjenkjenning for å identifisere personer fra et register med 50 000 bilder.
Vurderingen av personvernkonsekvensene skal også legge vekt på grunnleggende rettigheter som å bevege seg fritt og uten å være redd for å bli overvåket. Dersom norske myndigheter først tillater bruk av ansiktsgjenkjenning i det offentlige rom, kan skaden allerede være skjedd. Hong Kong-demonstrantenes mistanke om å bli kontinuerlig identifisert og overvåket er et tydelig eksempel på en nedkjølingseffekt.
Norge bør derfor vurdere å gjøre som tekno-hovedstaden San Francisco, og innføre et forbud. Da slipper vi kanskje å slå opp paraplyen også når det er oppholdsvær.
