Tidligere var programmerte, regelstyrte systemer rådende, men de siste årene har teknikker som gjør at maskiner kan lære selv blitt dominerende. Kjernen i slik maskinlæring er at algoritmer og data lærer opp en modell til å gjøre komplekse oppgaver og finne nye mønstre.

Sammendrag:

  • Kunstig intelligens kan gi både bedre forebygging, diagnose, behandling og selvhjelp.
  • En forutsetning er løpende tilgang på helsedata, som medisinske bilder, pasientjournaler og innbyggernes egne målinger. Det vil gjøre helseregistre relativt sett mindre viktige fremover.
  • Rapporten foreslår tiltak for å håndtere personvern, datasikkerhet, forskningsetikk og fordeling av verdiene som skapes når helsedata brukes i større omfang og på nye måter.

Rapport:

Kunstig intelligens og norske helsedata

Last ned

Anbefalinger

Tilgang til medisinske bilder, pasientjournaler og pasientenes egenmålte data vil være en forutsetning for å utvikle og bruke maskinlæring i den norske helsetjenesten fremover.

Helsemyndighetene bør derfor:

  • endre regelverket slik at sykehus og andre helseinstitusjoner er i stand til å bruke helsedata til utvikling og bruk av maskinlæring, samtidig som de ivaretar hensyn til personvern og forskningsetikk.
  • etablere en sentral reservasjons- og samtykketjeneste, slik at alle innbyggere blir informert og involvert i hvordan data om dem brukes.
  • legge til rette for at maskinlæring i hovedsak gjøres på helsedata som er lagret lokalt. Dette vil være smidigere og mer brukernært enn å benytte sentrale registre, og dessuten styrke datasikkerhet og personvern.
  • utrede datafond etter modell av britiske data trusts, for å sikre at samfunnet får verdier tilbake fra norske helsedata, og dessuten sikre integriteten til innbyggerne.

Nyhetsbrev

Med nyhetsbrevet vårt får du med deg det siste innen teknologiutvikling

AktueltDETTE JOBBER VI MED NÅ