Tidligere var programmerte, regelstyrte systemer rådende, men de siste årene har teknikker som gjør at maskiner kan lære selv blitt dominerende. Kjernen i slik maskinlæring er at algoritmer og data lærer opp en modell til å gjøre komplekse oppgaver og finne nye mønstre.
Sammendrag:
- Kunstig intelligens kan gi både bedre forebygging, diagnose, behandling og selvhjelp.
- En forutsetning er løpende tilgang på helsedata, som medisinske bilder, pasientjournaler og innbyggernes egne målinger. Det vil gjøre helseregistre relativt sett mindre viktige fremover.
- Rapporten foreslår tiltak for å håndtere personvern, datasikkerhet, forskningsetikk og fordeling av verdiene som skapes når helsedata brukes i større omfang og på nye måter.
Rapport:
Kunstig intelligens og norske helsedata
Anbefalinger
Tilgang til medisinske bilder, pasientjournaler og pasientenes egenmålte data vil være en forutsetning for å utvikle og bruke maskinlæring i den norske helsetjenesten fremover.
Helsemyndighetene bør derfor:
- endre regelverket slik at sykehus og andre helseinstitusjoner er i stand til å bruke helsedata til utvikling og bruk av maskinlæring, samtidig som de ivaretar hensyn til personvern og forskningsetikk.
- etablere en sentral reservasjons- og samtykketjeneste, slik at alle innbyggere blir informert og involvert i hvordan data om dem brukes.
- legge til rette for at maskinlæring i hovedsak gjøres på helsedata som er lagret lokalt. Dette vil være smidigere og mer brukernært enn å benytte sentrale registre, og dessuten styrke datasikkerhet og personvern.
- utrede datafond etter modell av britiske data trusts, for å sikre at samfunnet får verdier tilbake fra norske helsedata, og dessuten sikre integriteten til innbyggerne.
