I USA vil det bli ti tusen nye pensjonister hver dag de neste ti årene, og på verdensbasis vil andelen av befolkningen på over 80 år bli mer enn tredoblet fra 2017 til 2050.

– Ny teknologi og innovasjon i eldreomsorgen blir sentralt for å gi gode omsorgstilbud til de eldre samtidig som det blir færre i yrkesaktiv alder. Men det er noen fallgruver, og dette må gjøres på riktig måte, sier Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet.

EPTA-rapporten «Technologies in care for older people» viser at Norge er langt fremme, men også har mye å lære av andre land, som for eksempel Nederland, Østerrike og Japan.

EPTA report 2019: Technologies in care for older people

Last ned

Japan: roboter i eldreomsorgen

Japan er det landet i verden som har møtt utfordringene med et aldrende samfunn først og sterkest. De ble verdens første «superaldrende» samfunn i 2007, og 28 % av befolkningen er nå over 65 år. Landet sliter allerede med mangel på ansatte i eldreomsorgen, og at familiemedlemmer må slutte i jobben for å ta seg av de eldre.

Regjeringen støtter derfor utvikling og innføring av ulike typer pleieroboter, blant annet løfteroboter som avlaster pleierne, bevegelsesassistanse til de eldre, og monitorering. I tillegg satser de på telemedisin, systemer for sømløse omsorgstjenester, og en helsedataplattform for å tilby persontilpassede tjenester og forskning på f.eks. demens. Men selv i Japan bruker mindre enn ett av fem pleiehjem pleieroboter. – De er for dyre og for kompliserte, er forklaringene som oppgis.

Sverige: velferdsteknologi lønner seg

Sverige har, som Norge, digitalt kompetente eldre, og ser store muligheter i å legge til rette for at man kan bo hjemme lenger. Västerås har vært en pioner innen velferdsteknologi, og deres beregninger viser at for hver krone investert i slik teknologi i hjemmene, får kommunen fem kroner tilbake. Sentralt for satsningen er at hvert individs behov står i sentrum. For eksempel er mobile alarmer kostnadseffektive, men den mest positive effekten er at brukerne blir mer fornøyde, og at både de og de pårørende føler seg tryggere.

Hilde Lovett (f.v.) og Tore Tennøe fra Teknologirådet, Åshild Bruun-Gundersen, medlem av Stortingets helse- og omsorgskomité, og Torill Eidsheim, leder av Stortingets teknogruppe, i den svenske Riksdagen. Foto: Teknologirådet

Finland og Nederland: levende laboratorier

I Finland er det opprettet flere regionale innovasjonsnettverk og «living labs» i tilknytning til universitetssykehus. Pilotstudier, samarbeid med næringsliv og andre berørte skal bidra til at eldre kan bo hjemme lenger.

Nederland har med sin «Pact for care for the elderly people» en stor satsning på å bekjempe ensomhet, gi god omsorg og pleie i hjemmet, og forbedre kvaliteten i pleiehjem. Både myndigheter, teknologiutviklere, forsikringsselskaper og tilbydere av omsorgstjenester samarbeider. I Haag har delprosjektet for å leve sunt og lenger hjemme gitt beboerne i iZi-Living Lab muligheten til å eksperimentere med teknologi som kan gjøre livet enklere og bedre. Det blir vurdert hvilke av 90 ulike smarthjem-løsninger som passer til den enkeltes behov og evner, og de kan velge mellom blant annet sosiale og pleieroboter, nettbrett og personlige alarmer.

Utfordringer med teknologi i eldreomsorgen

Mens et gjennomgående premiss er at innovasjon og mer bruk av teknologi i eldreomsorgen kommer til å bli nødvendig for å opprettholde omsorgstilbudet til de stadig flere eldre, er det også åpenbart at det byr på en lang rekke utfordringer, ikke minst etiske.

– I mange land går debatten høyt om ensomhet hos de eldre, og om teknologien vil gjøre problemet større eller mindre, sier Tennøe.

– Svaret er at teknologien i seg selv verken er god eller ond, men heller ikke nøytral. Det kommer an på hvordan man bruker den: Teknologi kan gi økt frihet og en opplevelse av å mestre hverdagen bedre hos personer med begynnende demens, men samtidig kan den gi andre full oversikt over de mest personlige delene av livet deres, fortsetter han.

Det nederlandske teknologirådet Rathenau Instituut har foreslått to prinsipper for å holde robot-alderen menneskevennlig: 1) retten til ikke å bli målt, analysert og forsøkt styrt, og 2) retten til meningsfylt menneskelig kontakt. Mens roboter kan gi de eldre økt autonomi og selvbestemmelse ved å gi muligheten til å kle på seg selv eller ta en dusj, kan de også få for mye makt og autoritet i livene deres.

Rapporten gir en overordnet analyse og oversikt per land

Denne rapporten har bidrag fra 17 medlemmer av det internasjonale EPTA-nettverket, og gir en oppdatert oversikt over teknologi i eldreomsorgen. Den gir et overblikk over dagens situasjon for omsorgsteknologi i EPTA-landene, viser utfordringene med implementering av slik teknologi, og gir eksempler på løsninger og beste praksis. Rapporten tar også for seg fremtidsperspektiver og politiske implikasjoner, alt fra etiske spørsmål til sysselsetting, opplæring og juridiske forhold.

Hva er EPTA?

  • EPTA – European Parliamentary Technology Assessment network består av organisasjoner som gir parlamentene i sine hjemland råd i viktige teknologispørsmål.
  • Alle har mål om å utarbeide rapporter av høy kvalitet om mulige fordeler og utfordringer med teknologiutviklingen, og å gi råd om utforming av politikk for å møte den.
  • Metoden kalles for teknologivurdering, og skal være et hjelpemiddel for demokratisk kontroll med vitenskapelige og teknologiske nyvinninger. Pioneren på 1970-tallet var Office of Technology Assessment (OTA) i den amerikanske kongressen.
  • Til den årlige EPTA-konferansen utarbeider medlemmene en felles rapport om ulike temaer som angår forholdet mellom teknologisk endring, samfunn, økonomi og politikk.

Nyhetsbrev

med nyhetsbrevet vårt får du med deg det siste innen teknologiutvikling

AktueltDETTE JOBBER VI MED NÅ