I 2019 er det 20 år siden opprettelsen av Teknologirådet, noe som ble markert med et åpent møte med tittel Hva skjer med jobbene?, og en konferanse på Stortinget.

Stortingspresidenten påpekte i sitt innlegg på konferansen at samtidig som ny teknologi presenterer en rekke nye muligheter for modernisering og effektivisering, må vi også anerkjenne endringer i det teknologiske trusselbildet.

– Teknologirådet har blant annet pekt på demokratiske utfordringer som følge av ny teknologi. Kunstig intelligens, falske nyheter, og manipulering av valg er ikke lenger noe fremmed for oss. Teknologi er, som det alltid har vært, både en velsignelse og en potensiell svøpe, sa Trøen.

Stortingspresident Tone W. Trøen på talerstolen i Lagtingssalen

Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen. Foto: Stortinget

Stortingets behov for rådgivning innen teknologiutvikling i et samfunnsperspektiv er ikke et særnorsk fenomen. Mange parlamenter har valgt tilsvarende løsninger for å styrke de folkevalgtes muligheter til å forstå og styre teknologiutviklingen. I EPTA – Euorpean Parliamentary Technology Assessment Network – samarbeider disse organene om å dele metoder og resultater, delta i felles prosjekter og møtes for å utveksle erfaringer.

Teknologiske veivalg for Stortinget

– Teknologien kan synes å løpe fortere enn lovgiverne. Derfor er det viktig å lage gode møteplasser på Stortinget for å forstå hva den nye utviklingen kan innebære og hva som er mulig å gjøre, sa Torill Eidsheim, leder av Stortingets teknogruppe, da hun åpnet Teknologirådets jubileumskonferanse.

Teknogruppen består av stortingsrepresentanter fra ulike partier og komiteer, og er en tverrpolitisk møteplass med mål om å være Stortingets radar for nye teknologi.

Bilde av Torill Eidsheim på talerstolen i Lagtingssalen

Torill Eidsheim, leder av Stortingets teknogruppe. Foto: Stortinget

Eidsheim trakk opp flere spørsmål det er viktig å stille seg:

  • Hvordan påvirker og bruker vi teknologien for å skape en mer demokratisk utvikling?
  • Hvordan skal hele befolkningen, barn og voksne, kunne ta del i den teknologiske utviklingen?
  • Hvordan forhindre økt makt og eierkonsentrasjon innenfor media og informasjonsteknologi?
  • Hvordan skal personvernet forsvares i et informasjonssamfunn der vi etterlater oss «elektroniske fingeravtrykk» overalt?
  • Hvordan vil framtidens arbeidsmarked endres? Hvordan løse de problemer som oppstår når teknologisamfunnet overflødiggjør arbeidsplasser?

– Dette er meget gode og viktige spørsmål – og det kan jeg si uten å være selvgod fordi det ikke er mine spørsmål. De ble stilt av Stortingets Utdannings- og forskningskomité helt tilbake i 1996. Jeg mener at dette vitner om et fremsynt Storting, som tidlig så utfordringene vi ville stå overfor i internettrevolusjonen, sa Eidsheim.

Et Statssekretærutvalg for IT hadde avgitt rapporten Den norske IT-veien – Bit for bit, og komiteen mente den var alt for lite ambisiøs og problematiserte for lite. Lars Sponheim foreslo derfor en IT-kommisjon, og Utdannings- og forskningskomiteen, med blant andre Jon Lilletun, Øystein Djupedal, Marit Nybakk og Jan Tore Sanner, tok ballen og ba om noe mer ambisiøst: Et norsk teknologiråd.

Dette var avgjørende for at Teknologirådet ble etablert i 1999 for å gi uavhengige innspill til Stortinget og øvrige myndigheter om ny teknologi.

Teknologirådet gir politikerne en gave de ikke visste at de ønsket seg

– Det unike ved Teknologirådet er den vedtektsfestede uavhengigheten til å selv definere og velge hvilke prosjekter som skal gjennomføres. Vår oppgave er å gi våre politikere en gave de ikke visste de ville ha, sa Siri Hatlen i sin innledning på Stortinget. Hun har ledet Teknologirådet siden 2012.

Hatlen trakk som eksempel frem noen nyskapende prosjekter rådet jobbet med i 2009, da Teknologirådet blant annet:

  • anbefalte at Statoil burde satse på flytende vindmøller
  • inviterte mange tusen barn og unge til «Klimatoppmøte i skolen»
  • lanserte veiprising som en mulighet
  • kom med den første norske rapporten om omsorgsteknologi for eldre og etterlyste ny politikk
  • tok opp spørsmålet om hvordan internett og sosiale medier vil påvirke valgkamper

På flere av områdene var rådet tidlig ute med analyser og anbefalinger som ble del av vedtatt politikk, mens andre områder har fått fornyet aktualitet i dag.

Debatt mellom Torill Eidsheim, Jonas Gahr Støre, og Torgeir Knag Fylkesnes, ledet av Tore Tennøe.

Debatt om Stortinget og teknologien mellom (f.v.) Torill Eidsheim, Jonas Gahr Støre, og Torgeir Knag Fylkesnes, ledet av Tore Tennøe.

– Vår erfaring er at interessen for og viktigheten av teknologispørsmål er større enn noensinne, og Teknologirådet opplever stor etterspørsel etter uavhengige råd og innspill, fortalte Hatlen.

Ti teknotrender for Stortinget

Teknologirådets direktør Tore Tennøe benyttet anledningen til å se fremover, og trakk opp ti teknologitrender som kan bli viktige for Norge i årene som kommer.

– Som sekretariat for Stortingets teknogruppe følger vi kontinuerlig med på trender som det er sannsynlig at kan få betydning for viktige samfunnsområder – både på godt og vondt – og legger jevnlig frem forslag til nye temaer som vi mener Stortinget bør ha på radaren, sier Tennøe.

Trendene han satte søkelyset på spenner fra Facebooks kommende valuta Libra, til kunstig kjøtt og kvantedatamaskiner.

– Vi vil før jul gi ut oversikten over de ti trendene som en kortrapport, før Teknologirådet på nyåret fatter beslutning om hvilke av disse som vil munne ut i større prosjekter som vi går videre med, forteller Tennøe.

Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet, på talerstolen i Lagtingssalen

Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet, holder foredraget «Ti teknotrender for Stortinget».

 

Nyhetsbrev

med nyhetsbrevet vårt får du med deg det siste innen teknologiutvikling

AktueltDETTE JOBBER VI MED NÅ