Verdens CO2-utslipp må halveres innen 2030 for å nå 1,5 graders-målet. Dette vil kreve rask omstilling, og IEA beregner at det globale markedet for grønn teknologi kan tredobles på disse årene.
Kinesisk dominans, krig og pandemi har vist sårbarheter i det globale handelssystemet, og gjort selvforsyning av energi og strategisk autonomi til viktige sikkerhetspolitiske hensyn. Nå øker USA og EU støtten til sin egen grønne industri.
– Grønn teknologi handler ikke bare om klima, men også om industribygging og sikkerhetspolitikk. Hvordan dette vil påvirke norsk industri er et viktig politisk tema, sier Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet.
Teknologirådet har oppsummert saken i dette notatet:
Ny giv for grønn teknologi i USA og Europa
Etterlengtet klimapolitikk – og amerikansk proteksjonisme
Inflation Reduction Act (IRA) ble vedtatt august 2022, og skal få fart på produksjon og bruk av fornybar energi og grønn teknologi ved hjelp av skattelettelser, finansiering, lån og forskningsmidler. Klimapolitikk på amerikansk innebærer å stimulere grønn industri, fremfor å sette pris på klimagassutslipp.
– IRA gjør det mer attraktivt å investere i, produsere og bruke grønn teknologi i USA. Det kan føre til at bedrifter velger å investere der heller enn i Europa og Norge, sier prosjektleder Tonje Nerby i Teknologirådet.
Det er særlig tre forhold ved IRA som skaper bekymring i Europa:
- proteksjonistiske krav til lokalt innhold
- skattelettelser som kan virke diskriminerende
- produksjonsstøtte som favoriserer bedrifter i USA
EU og Norge forhandler nå om å få unntak fra kravene om lokalt innhold.
De amerikanske tiltakene vil få forskjellig effekt på ulike grønne teknologier.
- For batterier blir det mye mer attraktivt å produsere i USA. Det kan påvirke investeringsbeslutninger, hvor i verden batterinæringen vokser, og europeisk konkurranseevne.
- For grønt hydrogen vil produksjonen bli mer lønnsom i USA. EU planlegger auksjonsbasert støtte gjennom en Europeisk hydrogenbank. Støttenivået kan bli på nivå med IRA, men foreslått budsjett er begrenset. IRAs støtte til blått hydrogen kan åpne opp for lønnsomme investeringer for norske selskaper i USA.
- For havvind vil IRA ha liten betydning for investeringer i Europa. Subsidiegapet er mindre, og Europa har mye større mål om å bygge ut kapasitet enn USA. Fordi IRA kan gjøre havvindprosjekter mer attraktive, kan det amerikanske markedet by på muligheter for europeiske leverandørindustri.
EUs respons gir muligheter for Norge
I regjeringens grønne industriløft ligger det anslagsvis 60 milliarder kroner til risikoavlastning i form av lån, tilskudd og garantier frem mot 2025. EU har svart på IRA med en grønn industriplan, hvor statsstøtteregelverket myknes opp for grønn industri ut 2025. Dette gir Norge økt handlingsrom til å subsidiere produksjon og lagring av fornybar kraft, dekarbonisering av industri og produksjon av grønne teknologier, som vindmøller og batteri.
EUs respons inneholder også et nytt mål for CO2 -lagring i Europa: 50 millioner tonn årlig innen 2030. Det innebærer nye krav til selskaper om lagring av CO2.
– Norge har fortrinn med de to eneste CO2-håndteringsprosjektene i drift i Europa, og store muligheter for lagring på sokkelen, sier Nerby.
I EUs målsetning om å redusere strategisk avhengighet av Kina er mineraler pekt ut som viktige. Fensfeltet kan være Europas største forekomst av sjeldne jordartsmetaller, og Norge kan få en mer strategisk rolle i utvinning av kritiske råmaterialer.
Grønn teknologi vekker interesse også på Stortinget
I slutten av april var «Grønn teknologi og nytt løft for industripolitikken» tema for et møte i Stortingets teknogruppe.
Programmet for møtet var:
- Velkommen
v/Solveig Vitanza, Stortingets teknogruppe - Grønn teknologi og geopolitikk – hva gjør USA, EU, Norge – og Kina?
v/ Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet - Hva betyr IRA for grønn industri i Norge?
v/ Ole Børge Yttredal, direktør for energi- og miljøavdelingen i Norsk Industri (NHO)
- Er et subsidiekappløp bra for klimaet?
v/ Ingrid Hjort, samfunnsøkonom og postdoktor ved Handelshøyskolen BI - Spørsmål og diskusjon med representantene
(LO var også invitert til å delta på møtet.)
Stortingets teknogruppe
I 2014 etablerte teknologi-interesserte stortingsrepresentanter en tverrpolitisk gruppe dedikert til ny teknologi og politikk. Bakgrunnen var at ny teknologi ofte preger politikken på Stortinget, men at diskusjonen kan komme for sent.
Målet er å forstå hva den teknologiske utviklingen kan innebære og hva som er mulig å gjøre, og å være Stortingets radar for ny teknologi.
Teknologirådet er fast sekretariat, og bidrar med innspill til temaer og gjennomføring av møter. Det holdes rundt fem møter i året.
