Dagens matproduksjon, særlig kjøttproduksjon, står for en stor andel av verdens klimagassutslipp, og har utfordringer med dyrevelferd og bruk av ressurser som vann og areal. Alternative proteinkilder på markedet har stort sett vært plantebaserte, men nå er det stadig flere selskaper som satser på dyrking av kjøtt i laboratoriet. Over 150 selskaper jobber med dette, og i 2022 ble det investert nærmere 900 millioner dollar i cellebasert kjøtt og sjømat. Lovnader knyttet til denne typen kjøtt er blant annet lavere klimagassutslipp, bedre dyrevelferd og helsegevinster for forbrukeren.
Verdens dyreste burger
Såkalt cellebasert landbruk innebærer at muskelceller fra dyr brukes for å dyrkes frem matprodukter. Den første gangen dette ble gjort var i 2013, da professor Mark Post ved Universitetet i Maastricht serverte verdens første lab-dyrkede hamburger. Burgeren kostet 2,8 millioner kroner å produsere, og Google-grunnleggeren Sergey Brin var en av investorene.
Cellebasert landbruk inkluderer også produksjon av melk og egg, gjennom såkalt presisjonsfermentering. Her danner for eksempel eggehvite eller melkeproteiner utgangspunkt for mat som dyrkes frem ved hjelp av gjær eller andre mikroorganismer. Et eksempel er Perfect Day som lager iskrem, melk og kremost. Produktene deres selges allerede i over 8000 amerikanske butikker.
Teknologien som brukes i cellebasert landbruk er på noen områder ganske moden. I Singapore serveres det allerede lab-produserte kyllingnuggets på restaurant, og selskapene Memphis Meats og Upside Food fikk nylig godkjenning av det amerikanske mattilsynet for å dyrke kyllingkjøtt i et laboratorium. I tillegg finnes det selskaper som eksperimenterer med blant annet produksjon av fett, laks og brystmelk. Det er imidlertid utfordringer knyttet til oppskalering av produksjonen og at det er svært kostbart å produsere kjøtt på denne måten.
Hvem vil omfavne cellebasert landbruk og matproduksjon?
Hvis cellebasert landbruk blir en del av norsk matproduksjon i fremtiden, er det mange som vil bli berørt. Vil norske bønder selv ønske og ha mulighet til å delta i cellebasert landbruk, eller vil det være andre produsenter som vinner frem? I dag er det en blanding av små oppstartsselskaper, og de virkelige store mat-gigantene som Mondelēz, Nestlé og Unilever, som satser på dette feltet. Hvis cellebasert landbruk blir en konkurrent til det tradisjonelle landbruket, vil det trolig møte motstand fra bønder og landbruksorganisasjoner. I Italia har regjeringen nylig foreslått et forbud mot dyrket kjøtt og annen «syntetisk mat» for å beskytte italiensk matkultur og -tradisjon.
En annen utfordring produsentene kan møte på, er om folk vil spise produktene. Særlig dyrket kjøtt kan nok for mange forbrukere fremstå som noe kunstig og ekkelt, og ikke noe de ønsker å spise. Hvordan mat fra cellebasert landbruk fremstilles og snakkes om vil trolig ha betydning for forbrukernes aksept. En studie fra Nederland viser nettopp at ulike måter å gi informasjon på endret forbrukernes mening om temaet.
Usikker fremtid
Det satses stort på forsknings- og innovasjonsmidler innenfor bærekraftig mat- og proteinproduksjon både i EU og i flere europeiske land. Mosa Meat, ledet av Mark Post, åpnet nettopp verdens største produksjonsfasiliteter for dyrket kjøtt i Maastricht. Men selv om selskaper som Mosa Meat satser på produksjon, vil det nok likevel være flere år til vi ser cellebasert mat til salgs i Europa. Matproduksjon er strengt regulert, og i Europa er cellebasert mat ikke godkjent for kommersiell produksjon. Det må derfor en lovregulering til for at labdyrket mat skal kunne bevege seg ut av laben og over på matbordet.
En annen usikkerhet er knyttet til hvorvidt selskapene klarer å levere varene. Upside Food, et av selskapene som nylig fikk godkjenning i USA, har markedsført produktet sitt som en slags kyllingfilet, altså noe vi kan kjenne igjen fra butikken. Nå viser det seg imidlertid at dette er langt unna et produkt som er teknisk mulig å masseprodusere. Trolig vil kyllingproduktet likne mer på en kyllingnugget. På samme måte er det mer sannsynlig at vi vil se burgere, heller enn biff fra andre produsenter. Hvorvidt dette gapet mellom produsentenes glansbilde og de reelle produktene vil påvirke forbrukernes vilje til å kjøpe maten, gjenstår å se.
Teknologirådet deltar nå i et forskningsprosjekt hvor deltakerne skal utforske både de teknologiske mulighetene og de sosiale og samfunnsmessige aspektene. Les mer om ARRIVAL-prosjektet her.
