Først publisert i Teknisk Ukeblad 15. juli 2022
Hver natt mellom 22:00 og 06:00 kjører 30 førerløse biler rundt i San Francisco og plukker opp taxikunder. Like før midnatt 28. juni samlet åtte av bilene seg i et lyskryss og stoppet opp. Bilene måtte kjøres bort av en menneskelig sjåfør, én etter én, før trafikken gikk som normalt igjen noen timer senere.
Bilene tilhører selskapet Cruise, som er ett av tre selskaper med tillatelse til å levere selvkjørende taxitjenester i California, uten sikkerhetssjåfør bak rattet. Foreløpig med et lite antall biler og når trafikken er på sitt minste.
Selskapet har beklaget problemene og påpeker at ingen kom til skade. De har ikke gitt noen ytterligere forklaring, utover at en teknisk svikt førte til at bilene samlet seg i en gruppe og stoppet opp. Bilder av bil-flokken kan man se på Reddit, hvor hendelsen først ble rapportert.
Irritasjon kan ødelegge like mye som sikkerhet
Trafikkorken i San Francisco lærer oss to ting:
For det første er en selvkjørende fremtid nærmere enn vi skulle tro. Det har vært en stor «hype» rundt teknologien de siste årene. Feil og ulykker får naturligvis stor oppmerksomhet, men det publiseres også mange videoer som viser svært avansert testing og bruk. Lovverket for alminnelig bruk av selvkjørende biler begynner også å komme på plass.
For det andre viser hendelsen at mye testing skal til, men at feil vil forekomme underveis. Ingen ble skadet i dette tilfellet, men mer alvorlige ulykker har skjedd ved bruk av selvkjørende teknologi i høyere hastigheter. Likevel kan det fort bli irritasjon, heller enn ulykker som gjør at folk mister tilliten til teknologien, uttalte forskeren Jack Stilgoe noe spøkefullt på Twitter.
Selvkjørende biler må lære seg å improvisere
Dersom teknologien fungerer som den skal, vil selvkjørende biler både gi sikrere trafikk og økt tilgang til transport. Bilene ser bedre og reagerer raskere enn mennesker. Samtidig gjenstår noen utfordringer: Bilkjøring i åpen trafikk er betraktelig vanskeligere å automatisere enn tog eller fly, som opererer i kontrollerte og lukkede omgivelser.
En selvkjørende bil må både følge trafikkreglene og håndtere det sosiale samspillet mellom ulike trafikanter. Det kan oppstå et uendelig antall uforutsette situasjoner, og det er umulig å forhåndsprogrammere hvordan bilen skal reagere i hver og én av disse. Dersom bilen ikke vet hva den skal gjøre, er bråstopp som oftest det sikreste valget.
Kan bli lov på norske veier i løpet av 2023
Tesla sin funksjon for autopilot har vært tilgjengelig siden 2015, og har vært omstridt ettersom den har vært i bruk ved flere dødsulykker. Funksjonen er definert som nivå 2 av 5 for selvkjørende teknologi, noe som innebærer at den regnes som et førerstøttesystem, hvor sjåføren til enhver tid har ansvaret.
En ny FN-lov om bruk av autopilot på nivå 3 har akkurat trådt i kraft. Denne vil gjøre det mulig å overlate ansvaret fullstendig til bilen på visse strekninger. Loven vil gjelde i 64 land, deriblant Norge og resten av Europa.
Foreløpig har kun Mercedes S-klasse fått godkjent denne typen bruk, og kun på veistrekninger med fysisk skille og fartsgrense på 60 kilometer i timen, altså svært få veier i Norge. Det er imidlertid planer om å utvide grensene til 130 km/t i løpet av 2023, noe som gjør at langt flere veistrekninger vil bli omfattet.
I løpet av 2023 eller 2024 skal EU få på plass typegodkjenning av fullstendig selvkjørende taxier og skyttelbusser på nivå 4. Dette vil også i første omgang gjelde med visse begrensninger og for avgrensede områder. Men i prinsippet betyr det at selskaper kan begynne å tilby selvkjørende tjenester i norske byer.
6 av 10 nordmenn er skeptiske
I Norge er det først og fremst kollektivselskapene og ikke taxiselskapene som tester selvkjørende teknologi. Ruter, Brakar og Kolumbus er blant selskapene som har prøvd ut selvkjørende busser siden 2018. Så langt har det vært snakk om saktegående minibusser på relativt korte og begrensede strekninger. I mai startet Kolumbus i Stavanger testing av en buss med plass til 52 passasjerer, og en toppfart på 50 kilometer i timen.
Norske kollektivselskaper peker på at selvkjørende teknologi vil være viktig for å kunne tilby et rimelig og konkurransedyktig tilbud i fremtiden. Særlig i møte med selvkjørende taxier, som kan føre til en betraktelig økning i trafikk, dersom de slippes fri.
I en spørreundersøkelse Teknologirådet utførte i forbindelse med en ny rapport om nordmenns holdninger til ny transportteknologi, sier 6 av 10 at de ikke ville sittet på med en selvkjørende bil som var godkjent for bruk på norske veier. Innbyggerne er først og fremst bekymret over sikkerheten, og svært få svarer at de frykter økt trafikk.
Forslag om bedre kontroll
Dagens testing av selvkjørende biler i Norge innebærer et unntak fra veitrafikkloven, som krever at det til enhver tid skal sitte et menneske bak rattet. Høyre har nå sendt inn forslag til Stortinget om bedre systemer for testing og kontroll av selvkjørende kjøretøy, med mål om å ta i bruk teknologien i normal og åpen trafikk.
I Singapore har et eget senter for testing av selvkjørende kjøretøy blitt etablert, med en 3,2 kilometer lang løype med simulert bytrafikk. Her må kjøretøyene ta «lappen» før de kan slippe løs i vanlig trafikk. Landet har også en omfattende strategi for selvkjørende kjøretøy, med mål om å redusere biltrafikk, legge om byplanleggingen og håndtere mangel på arbeidskraft.
Teknologirådets ekspertgruppe har tidligere etterlyst en langsiktig plan for selvkjørende kjøretøy. Selv om utviklingen fortsatt er usikker, kan konsekvensene for samfunnet bli store på kort tid. Da gjelder det å ha planene klare for sikker og forsvarlig bruk. Bedre testing er en god start.
