Direktør i Teknologirådet, Tore Tennøe, fortalte i sitt innlegg at kjennetegnet ved delingsøkonomien er at man tar i bruk overskuddsressurser i samfunnet. Deling er ikke noe nytt – mange norske familier kjøpte seg alt for 20 år siden en time share-leilighet på Gran Canaria. Men på grunn av smarttelefonen ser vi nå en meget hurtig vekst i ulike delingstjenester.

Ved hjelp av nettet og smarttelefonen får du tilgang til informasjon, kart og betalingstjenester. Dermed kan du med noen tastetrykk booke en bil i nabolaget eller finne overnatting. Sosiale medier bidrar som et verktøy for tillit til fremmede: Både kunder og tilbydere vurderer hverandre.

Muligheter for bærekraftig innovasjon

Tennøe fremhevet at delingsøkonomien byr på store muligheter i den omstillingen vi nå står overfor til et Norge etter oljen: Den kan gi mer bærekraft fordi vi utnytter eksisterende ressurser bedre, og økt produktivitet fordi de ressursene vi har tilgjengelige i samfunnet blir brukt mest mulig effektivt. Også offentlig sektor kan dra nytte av delingsøkonomien. For eksempel leier nå britiske myndigheter rutinemessig ut ledig kontorplass til private leietakere gjennom initiativet Space for Growth.

Risiko for skatt og arbeidsrettigheter?

Samtidig viste Tore Tennøe til at delingsøkonomien kan viske ut skillet mellom profesjonell og amatør, og ansatt og frilanser. Det kan være vanskelig å skille mellom privatpersoner som får en bi-inntekt, og profesjonelle aktører. Hos Airbnb i New York City sto én person ansvarlig for utleie av 272 leiligheter. Et dilemma for myndighetene er at tidlig regulering kan hindre innovasjon, mens sen regulering kan føre til at enkeltaktører får dominere markedet og utnytte smutthull. Tennøe avsluttet med å vise til ulike politikk-tiltak i Europa.

LO: delingsøkonomien utfordrer velferdsstaten

LO-sekretær Trude Tinnlund innledet med å si at LO ikke ønsker å forby delingsøkonomien, men vil at den skal reguleres. Hun påpekte at delingen har beveget seg fra idealisme – hvor det dreier seg om å dele med slekt og venner– til store kommersielle aktører. Denne kommersielle delen av delingsøkonomien utfordrer velferdsstaten og kan i praksis demontere den norske modellen.

Tinnlund sa videre at velferdsmodellen er et spleiselag der de internasjonale selskapene ikke deltar, og at Norge allerede har tapt mange skattepenger på disse nye forretningsmodellene. Hun understreket at fast jobb er viktig, og at mange i prekært arbeid vil presse lønningene og føre til større usikkerhet.

Abelia: delingsøkonomien er gunstig for samfunnet

Administrerende direktør i Abelia, Håkon Haugli, la vekt på delingsøkonomien som god ressursutnyttelse. Han fortalte at Abelia særlig er opptatt av tre områder: Når det gjelder skatt, må man gjøre det enklest mulig for privatpersoner å betale skatt av inntekter de får gjennom delingsøkonomien. For det andre la han vekt på at det er positivt at folk kan delta med litt kapasitet i arbeidslivet, og at det er gunstig for samfunnet at flere kan jobbe mer fleksibelt.

Det tredje området han trakk frem, var forbrukerrettigheter. Haugli mente at forbrukerne bør juble over delingsøkonomien, og at transparensen er bra for dem. Den umiddelbare kommunikasjonen mellom partene er en fordel, for eksempel kan en klage underveis i en tur med en Uber-bil gi refusjon allerede før kjøreturen er omme.

Selv om Haugli ikke var enig i at delingsøkonomien er et angrep på velferdsstaten, var også han opptatt av regulering, og etterlyste en NOU om temaet.

Nyhetsbrev

med nyhetsbrevet vårt får du med deg det siste innen teknologiutvikling

AktueltDETTE JOBBER VI MED NÅ