Teknologirådet, UiO og Fritt Ord samlet eksperter fra USA, Australia, Nederland og norsk UD til debatt om det nye, digitale diplomatiet den 31. oktober.

Form i stedet for innhold?

Giles Scott-Smith ved Leiden-universitetet i Nederland innledet med å stille spørsmål ved om de nye kanalene bidrar til at vi setter en moderne form høyere enn innholdet, og om vi prioriterer ren reklame fremfor reell meningsutveksling.

– Tilsynelatende har internasjonalt diplomati aldri sett enklere ut. Politisk deltakelse er bare et klikk unna, og hver stemme teller og blir telt, sa Scott-Smith.

Han la vekt på at selv om stater selv kan spre sitt eget budskap raskere og til flere, bidrar sosiale medier og ny teknologi samtidig til at de også har mindre kontroll enn før. Diplomatene er heller ikke vant til å være så eksponert, og jobber fremdeles med å tilpasse seg de nye plattformene.

24/7-diplomatiet

Nyheten om at Berlin-muren ble reist i 1961, brukte flere dager på å nå amerikanske TV-skjermer. I mellomtiden tok president Kennedy det med ro og dro på seiltur. Det var nok av tid til å skaffe mer informasjon om situasjonen, og å vurdere hvordan den skulle håndteres.

I sitt oppspill til paneldebatten trakk Teknologirådets direktør Tore Tennøe dette frem som en slående motsetning til dagens tempo og krav om umiddelbar respons i presse og sosiale medier.

– Sosiale medier kan gi makten et menneskelig ansikt, og publikum en mulighet til å kommunisere direkte med makthaverne, sa Tennøe.

Han trakk frem det amerikanske utenriksdepartementet, som kan formidle budskap direkte og ufiltrert til sine over 15 millioner følgere på Facebook og Twitter. Samtidig er motkravet fra publikum umiddelbar respons 24 timer i døgnet, og hver og én av oss kan være vår egen kringkaster og spre både informasjon og desinformasjon med lynets hastighet.

Budskap ut og informasjon inn

Diplomatiets kjerneoppgaver har forandret seg lite, selv om rammene rundt har forandret seg radikalt, lot til å være et felles synspunkt for deltakerne i paneldebatten. Det dreier seg ikke bare om å spre et budskap, men også om å samle inn informasjon.

Den digitale informasjonen som er tilgjengelig i åpne sosiale medier gir innblikk i hva som skjer steder det ellers er vanskelig å få informasjon fra, som f.eks. i forbindelse med den arabiske våren. Samtidig kan man ikke stole ukritisk på øyenvitneskildringer og meningsytringer – også de sosiale mediene kan brukes til desinformasjon, og de som ytrer seg har sin egen agenda.

Mer eller mindre kontroll?

Det dreier seg ikke bare om å ha informasjonen, men om hvordan man bruker den.

Det at aktivister blander seg inn i andre lands indre anliggender, kan være et tveegget sverd. De kan ende opp med å skade dem de ønsker å hjelpe. Eksempelvis har støttespillere for homofiles rettigheter har fått anti-vestlige følelser til å flamme opp i Russland.

Diplomatene får mer informasjon raskere enn før, og selv om man har muligheten til å spre egne budskap raskt og direkte til mange, har de i dag mindre kontroll over totaliteten av stemmer og budskap. Og tilbakemeldingene er mange og direkte.

Tempoet blir høyere og høyere, og tidsvinduet mindre og mindre. Da blir det ekstra viktig å ha en klar policy klar på forhånd, og å ha folk med spesialkunnskap som raskt forstår konteksten, ble det hevdet i debatten.

Les også:

Ambassadør for den tvitrende klasse [Aftenposten 04.11.2013]

Utenriksstasjoner på sosiale medier [Utenriksdepartementet 10.12.2013]

Nyhetsbrev

Med nyhetsbrevet vårt får du med deg det siste innen teknologiutvikling

AktueltDETTE JOBBER VI MED NÅ