Kunstig intelligens blir kreativ
Det vakte oppsikt da folk skjønte at vinnerbildet i årets kunstkonkurranse på Colorado State Fair var laget av kunstig intelligens (KI). Jason M. Allen skapte “Théâtre D’opéra Spatial” ved å skrive noen få nøkkelord i bildegeneratoren Midjourney. Dette satte i gang en stor debatt om meningen med kunst, og om en datamaskin også kan være en kreativ kunstner.
Verktøy som Dall-E og Midjourney har gjort det mulig for hvem som helst å skape avanserte bilder, mens ChatGPT kan svare på spørsmål, løse problemer, forfatte dikt eller gjøre hjemmelekser. Denne typen kunstig intelligens baserer seg på språkmodeller som er trent på store mengder data, og har evne til å fortsette å lære og tilpasse seg ny informasjon. De kan finjusteres til spesifikke oppgaver eller bransjer, noe som gir enda mer nøyaktige og nyanserte svar.
Bare en håndfull store aktører som OpenAI og Google har så langt hatt kapasitet til å utvikle generativ kunstig intelligens. I 2022 ble flere av modellene gjort tilgjengelige gratis, og millioner av mennesker har fått mulighet til å prøve dem ut selv. Kunstig intelligens er ikke lenger noe mystisk, langt der framme.
Det virker opplagt at de nye verktøyene kan endre innholdet i mange jobber, også i kreative yrker. Diskusjonen om opphavsrettigheter til bilder laget med kunstig intelligens og konsekvensene for utdanningssektoren er allerede i gang. Norske lærere har for eksempel sendt en bekymringsmelding til Stortinget, der de frykter at slike verktøy kan true «befolkningens skrive- og leseferdigheter, demokrati og ny idé- og kunnskapsutvikling».
Labkjøtt godkjent som menneskemat
I november ble laboratoriedyrket kylling godkjent for forbrukere av U.S. Food and Drug Administration (FDA). Regelverket har hittil vært en stopper for utviklingen av laboratoriedyrket kjøtt, så denne godkjenningen er en viktig milepæl.
Å hente celler fra levende dyr og dyrke dem for å lage kjøtt omtales som laboratoriedyrket kjøtt, eller det litt mer appetittlige «cultivated meat», som foretrekkes av bransjen. Etter at FDA har godkjent at kjøttet er trygt å spise, gjenstår godkjenning av selve produksjonen før kjøttet kan selges i markedet. Labkjøtt laget av celler fra husdyr, fjærfe og sjømat forventes å være klare for det amerikanske markedet i nær fremtid.
Samtidig stiller National Cattlemen’s Beef Association (NCBA) spørsmål om denne type mat skal få lov til å bli klassifisert som kjøtt. De mener ord som «kjøtt» og «biff» skal forbeholdes mat fra slaktede dyr. Det er dessuten usikkert hvordan forbrukere vil respondere på laboratoriedyrket kjøtt. Eksempelvis har den nye generasjonen av plantebaserte kjøtt-erstatninger blitt hyllet av mange, men har så langt ikke revolusjonert sektoren.
Laboratoriedyrket kjøtt kan bli et viktig bidrag til å dekke behovet for mat til en stadig økende befolkning, siden det krever mindre land og vann og forurenser mindre enn tradisjonell kjøttproduksjon. Samtidig vet vi ikke hvordan energibruk og distribusjon vil se ut i storskala produksjon. Selv om klimautslipp knyttet til dyrehold vil reduseres, kan laboratoriedyrket kjøtt føre til andre typer klimautslipp når produksjonen skaleres opp. Mens storfe produserer klimagasser som metan, vil labdyrket kjøtt legge igjen CO2. Metan har en mye større oppvarmingseffekt enn karbondioksid, men det forblir bare i atmosfæren i omtrent 12 år, mens karbondioksid vedvarer og akkumuleres i årtusener.
Covid-19 baner vei for malariavaksine
Malaria er blant verdens dødeligste infeksjonssykdommer med ca. 619 000 døde i 2021, ifølge WHO. Sykdommen overføres via mygg, og rammer særlig små barn i Afrika sør for Sahara. Allerede i 1880 oppdaget forskere hva som forårsaker malaria, men en god vaksine har manglet – inntil nå.
Ved å bruke samme teknologi som i koronavaksinene fra Pfizer og Moderna, kan forskere ved Oxford University endelig ha funnet fram til en velfungerende malaria-vaksine. I september viste resultater fra Burkina Faso at tre doser av vaksinen, pluss en booster-dose, var opp mot 80 prosent effektiv i å forhindre infeksjon.
Covid-19 førte til et krafttak for utviklingen av mRNA-vaksiner. Mens tradisjonelle vaksiner lar cellene utvikle immunitet ved å støte på små doser av sykdommen, gir RNA-vaksiner cellene biologisk informasjon. Dette gjør at cellene utvikler nye ferdigheter som kan beskytte mot sykdommen.
Resultatene fra Burkina Faso er et viktig skritt i retning av å overvinne en av verdens viktigste årsaker til barnedødelighet. Den vellykkede bruken av koronavaksinen har også skapt økt entusiasme og håp om økt forskning på mRNA vaksiner mot kreft.
Fusjonsenergi går endelig i pluss
I desember kunne endelig forskere ved Lawrence Livermore National Laboratory markere et gjennombrudd i jakten på en ubegrenset, sikker og ren kilde til energi – de har fått mer energi ut av en kjernefysisk fusjonsreaksjon enn det de har tilført prosessen. Fusjon er det motsatte av fisjon, som er det som skjer i tradisjonelle kjernekraftverk. Når to lette grunnstoffer smelter sammen frigjøres det energi. På solen skjer dette hele tiden, og overskuddet av den energien kjenner vi som sollys. Fusjon har et stort potensial som en ny energikilde.
Gjennombruddet kommer i en tid hvor verden strever med høye energipriser og et stort behov for å finne alternativer til fossilt brensel. I 2050 kan planeten komme til å bruke dobbelt så mye elektrisitet som i dag. Vi kan ikke lene oss på kun én enkelt teknologi for å møte dette behovet. I tillegg til kjernekraft og energi fra fornybare kilder, vil fusjonskraft være viktig. I tillegg er fusjonsenergi «grønn»; den danner ikke farlig radioaktivt avfall, slik fisjonsenergi gjør, og den slipper ikke ut CO2, slik fossil energi gjør.
Dette er likevel først og fremst et vitenskapelig gjennombrudd etter 70 år med kjernefysisk fusjonsforskning. For at fusjonskraft kan bli en energikilde i hverdagen, må forskerne greie å produsere mye mer energi, i en større skala og til lavere kostnader. I tillegg finne en løsning på hvordan vi kan høste energien som produseres og overføre den til strømnettet slik som elektrisitet. Det vil fortsatt ta flere tiår før fusjon kan være i stand til å produsere ubegrensede mengder ren energi.
Kryptovaluta blir grønnere
2022 var et turbulent år for kryptomarkedet. I mai kollapset kryptovalutaen Terra, og i november gikk kryptobørsen FTX konkurs, og ble i tillegg anklaget for svindel. Selv flaggskipet Bitcoin falt til en tredel av verdien i løpet av året.
Det finnes likevel lyspunkt i kryptoverdenen. 15. september slo den nest største kryptovalutaen Ethereum sammen to uavhengige blokkjeder i det de kalte the Merge. Metoden proof of work ble erstattet med en ny metode som kalles proof of stake. Overgangen har redusert Ethereums energiforbruk med ca. 99,95%. Med den nye metoden proof of stake er det ikke lenger datakraften som har betydning, men innsatsen («stake»). Denne tilnærmingen krever lite energi – kostnaden er kjøp av kryptovalutaen.
Kritikere har uttrykt bekymring for sikkerheten. Sikkerheten i blokkjede-teknologien er basert på desentralisert makt til alle de som deltar i og til sammen utgjør nettverket. Men dersom enkeltaktører får kontroll over mer enn halvparten av nettverket, kan de få mulighet til å manipulere transaksjoner. For å bidra til å validere en transaksjon i Ethereums proof of stake må du stille med 32 ether (ca 500 000 kr), som er en betydelig sum. Det kan føre til at det er få personer eller miljøer som har mulighet til delta, og gjøre makten mer sentralisert.
Spørsmålet mange nå stiller seg, er om kryptoindustrien greier å reise seg etter børsfall, konkurser og skandaler. Teknologien har potensial til å gi oss helt nye desentraliserte finansprodukter, som smartkontrakter eller ordninger som gjør at eksempelvis kunstnere kan beholde en eierandel i fortjenesten fra videresalg av sine digitale verk.
Et teleskop som ser universets begynnelse
I juli 2022 kunne NASA vise de første unike bildene fra tusenvis av galakser slik de var for milliarder år siden. Lyset fra disse galaksene har tatt mer enn 13,4 milliarder år å nå oss og dateres til mindre enn 400 millioner år etter «the big bang”. Ved hjelp av slike baby-bilder av universet, kan forskere sette sammen biter av historien om universets begynnelse.
Verdens største, kraftigste og mest komplekse romteleskop James Webb Space Telescope har gitt forskere helt nye muligheter til å løse mysterier om vårt solsystem og forstå opprinnelsen til universet. Flere innovative teknologier er utviklet for å muliggjøre Webb-teleskopets formål, og hver innovasjon er imponerende i seg selv.
For å kunne se tilbake gjennom tiden vil Webb observere galakser som er svært fjerne. Til dette trenger Webb et stort speil. Et teleskops følsomhet, eller hvor mye detaljer det kan se, er direkte relatert til størrelsen på speilområdet som samler opp lys fra objektene som blir observert. For å kunne måle lyset fra de fjerne galaksene utviklet derfor Webb-teamet et speil som var 6,5 meter på tvers. Speilet er laget av 18 separate segmenter, hvert segment har en heksagonal form og hele speilet kan foldes opp slik at det passer inn i en rakett. Vekten har betydning, og man valgte å bruke det ultralette, men også sterke stoffet beryllium til å lage de 18 speilsegmentene.
For å kunne observere det infrarøde lyset fra svake og fjerne objekter må selve teleskopet holdes ekstremt kaldt. Teleskopet har derfor en femlags solskjerm som fungerer som en parasoll og demper varmen fra solen mer enn en million ganger. Hvert lag har en bestemt tykkelse og størrelse, og må være nøyaktig adskilt. Det er til og med spesielle sømmer og forsterkninger for å begrense meteorittskader. Solskjermen er laget av lettvekts materialet kapton og vil alltid være mellom sola/jorda/månen og teleskopet.
Mens det nå over 30 år gamle Hubble Space Telescope hovedsakelig observerer synlig lys og ultrafiolett stråling, registrerer Webb infrarød stråling som trenger lettere gjennom tynne interstellare og intergalaktiske skyer av støv og gass. Webb registrerer derfor både mindre og flere strukturer og det kan se lenger ut i universet.
