El-sparkesykler blir en del av kollektiv-transporten

Innlegget er også publisert i Adressavisen

I fjor ble alle små elektriske kjøretøy tillatt i Norge, og fikk de samme reglene som for sykkel. De har ingen aldersgrense, og kan brukes på fortau og gangveier. Lovendringen åpnet opp for at trenden med utleie av elektriske sparkesykler kunne komme også til Norge. Nå har selskapet Ryde tatt dem til Trondheim.

Milliardmarked

Markedet for utleie av elektriske sparkesykler er et av de raskest voksende i verden. På bare noen få år har oppstartsselskapene Bird og Lime ifølge Bloomberg blitt verdsatt til rundt 17 milliarder kroner hver. Konsulentselskapet McKinsey beregner at markedet på verdensbasis kan nå 500 milliarder dollar innen 2030. Sparkesyklene har blitt lansert i byområder hvor kundegrunnlaget er stort, og folk allerede er vant til å bruke smarttelefonen for å leie bysykler og kjøpe kollektivbilletter.

Utvider kollektivtransporten

Den raske veksten viser at selskapene har truffet blink med et produkt som fyller et behov: De elektriske sparkesyklene er effektive og smidige, og gir en frihetsfølelse i forhold til å stå fastklemt mellom andre passasjerer på bussen. De er et artig og effektivt tilskudd i transporthverdagen, og kan erstatte korte buss- og taxiturer.

Men viktige for samfunnet blir de først når de gjør det lettere å komme seg til og fra holdeplassen, og på den måten blir et ledd i kollektivtransporten.

Eksempelvis er det vanskelig å komme seg fra Bakklandet til Tyholt med kollektivtransport, men med en el-sparkesykkel i nærheten, blir kanskje kollektivt et reelt alternativ til bilen.

Samtidig er det først og fremst ulempene som har fått oppmerksomhet i media:

1. De står i veien

I motsetning til bysyklene vi er vant til, er ikke el-sparkesyklene utplassert i stativer, og folk kan sette dem fra seg hvor de vil. Ifølge norske regler kan vi parkere sykler hvor som helst; på gater, fortau eller gågater, så lenge de ikke står i veien for noen.

I Oslo har bymiljøetaten utarbeidet retningslinjer som de forventer at utleiere av sykler forholder seg til: De bør ha regler for hvor syklene kan parkeres, og tekniske begrensninger som digitale gjerder (geo-fence). Og på fortau skal det være minst 2,5 meter ferdselsareal forbi sykkelen.

København har hatt tilsvarende utfordringer. De har løst problemet med å definere soner for parkering og utleie av syklene.

2. De skaper ulykker

Sparkesyklene er så godt som lydløse og har en toppfart på 20 kilometer i timen.

Legevakten i Oslo rapporterte ifølge Aftenposten om 187 skader med el-sparkesykkel fra april til juni.

Ettersom Vegtrafikkloven gir anledning til å sykle på fortau, kan man ikke gjøre annet enn å oppfordre til forsiktig og hensynsfull ferdsel uten en lovendring.

I Frankrike planlegger myndighetene etter flere ulykker og mye frustrasjon å forby el-sparkesykler på fortauene, og vil kreve at de bruker sykkelstier eller veier. De jobber også med en ny lov som skal gi lokale myndigheter bedre mulighet til å regulere bruken av el-sparkesykler.

3. De bidrar til forsøpling

Storbyer i andre land har erfart at selskapene ofte ikke tar ansvar for syklene. De plasserer ut flere tusen sykler for å kapre markedet, og følger ikke opp sykler som blir liggende og slenge. Dette har ført til forsøpling.

I Oslo er flere sparkesykler funnet i vannet utenfor Rådhusbrygga og i Akerselva – en aktuell problemstilling i Trondheim også. Det er også studier som viser at enkelte av utleiesyklene bare holder et par måneder før de kasseres, mens noen av utleieselskapene nå estimerer gjennomsnittlig levetid til et halvt år.

Smartbyen Trondheim

Ifølge Adresseavisen har formannskapet i Trondheim kommune debattert å fjerne el-sparkesyklene. Samtidig har Trondheim en ambisjon om å bli Europas fremste smartby, og mottar rundt 140 millioner kroner av EU til forskning og innovasjon på dette. Det innebærer blant annet at kommunen skal bruke data og ny teknologi for å skape et bedre tilbud til innbyggerne på mange områder.

El- sparkesyklene produserer store mengder data, som hvor sykkelturen starter, slutter og hvilken rute den tar gjennom byen.

Dette er informasjon kommunen kan ha nytte av i sitt smartbyprosjekt, og er data som storbyer som New York, Los Angeles og San Francisco nå har prosjekter for å utnytte.

Et viktig mål for en smartby er å redusere klimabelastningene.

I en situasjon hvor klimamålene tilsier at all trafikkøkning skal tas med kollektivt, sykkel eller gange, virker det som en god idé å teste ut nye løsninger som kan være med på å få folk til å reise mer miljøvennlig.

Men samtidig viser erfaringer fra en rekke byer rundt i verden at et ukontrollert frislipp kan skape problemer og misnøye. Kommunen bør derfor lære av andre, og ta en tydelig rolle i utviklingen.