Innlegget ble først publisert i Dagens Næringsliv
90 % av trafikkulykker skyldes menneskelige feil, og når teknologien for selvkjøring blir god nok, kan vi få mye færre trafikkulykker. Men i mellomfasen på vei mot biler uten ratt og pedaler kan teknologien gjøre oss til dårligere sjåfører. En betjent i Utrykningspolitiet måtte i slutten av mai kaste seg til side da sjåføren av en Tesla han forsøkte å vinke inn til kontroll ikke så ham i tide. Føreren innrømmet å ha satt bilen på «autopilot» og ikke fulgt godt nok med på veien.
Stadig mer avanserte førerstøttesystemer gir i utgangspunktet bedre sikkerhet på veiene. De kan hjelpe bilførere til å stoppe raskere enn de selv rekker å reagere og å holde bilen innenfor veibanen, noe som har vært avgjørende for å få ned skaderisikoen i trafikken. Bilprodusenter som Cadillac, Mercedes og Volvo tilbyr nå pakker hvor man kan få tilgang til svært avansert førerstøtte. Tesla kaller sitt system for Autopilot. Navnet kan lede oss til å tro at det dreier seg om en selvkjørende bil, men sjåføren er fremdeles ansvarlig hele tiden.
Ulempen er at når førerstøtten blir så god at sjåføren kan ta hendene av rattet og tenke på andre ting, kan det oppstå farlige situasjoner. Studier gjort med bilsimulator viser at førere trenger 15–40 sekunder fra de blir varslet til de igjen har kontroll over en selvkjørende bil. I 80 eller 110 km/t er det lang tid.
I USA har det allerede skjedd dødsulykker der sjåføren har brukt Teslas «autopilot». En ulykke skjedde da bilen tok feil av veimarkeringene og kjørte inn i en midtdeler ved en avkjørsel, og to andre fordi bilens sensorer ikke oppdaget andre biler i tide. I alle tilfellene ble sjåføren varslet om å ta over styringen før ulykken skjedde.
Norge er det landet i verden som har fleste Teslaer i forhold til antall innbyggere, og det er åpenbart at denne typen ulykker kan skje også her. Forbrukertilsynet sendte i april i år brev til Tesla og advarte om at Autopilot kan utgjøre en sikkerhetsrisiko, ettersom brukerne kan villedes til å tro at bilen faktisk er selvkjørende. I en rapport om selvkjørende biler advarer Teknologirådets ekspertgruppe mot slik delvis selvkjøring. Gruppen mener at vi bør skille mellom teknologi som støtter føreren, og teknologi som passiviserer føreren så mye at det er vanskelig å ta over styringen på kort varsel.
EU har tatt tak i denne problemstillingen og vedtatt endringer i reglene for førerassistenter som gjør at bilføreren må være mer aktiv, f.eks. når det gjelder krappe svinger og bytte av fil. Norske myndigheter bør ta stilling til om veiene våre skal kunne fungere som testarena for «litt selvkjørende» biler, så lenge de kan være en risiko for medtrafikanter og fotgjengere. Kanskje bør vi klistre en «L» på Teslaer med autopilot?
