Innbyggerne i de nordiske landene uttrykker mer tillit til myndighetene, enn hva folk gjør i resten av Europa. Tillit til systemet og til de offentlige virksomheter som forvalter, drifter og utvikler det, er avgjørende for den allmenne aksepten av velferdsmodellen. Derfor er også fallhøyden stor når teknologien tas i bruk for å løse gamle oppgaver på helt nye måter.

Det offentlige vil bruke data fra innbyggerne på nye måter. Dette vil innebære mer bruk av data enn tidligere og deling av data mellom ulike offentlige virksomheter.

– Derfor trenger vi en tydelig samfunnskontrakt for det digitale samspillet mellom innbygger og offentlige virksomheter, sier Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet.

Han viser til at innbyggeren alene bestemmer over sitt fysiske «jeg».

– Da må hun også få reell mulighet til å kontrollere og forme sin digitale profil i offentlige systemer. Samtidig må myndighetene legge til rette for uavhengig kontroll og ettersyn, legger Tennøe til.

De offentlige dataene må også komme fellesskapet til gode, og det må være klare kjøreregler når det offentlige skal eksperimentere.

Gi innbyggerne kontroll over egne data.

På samme måte som innbyggeren forvalter sin personlige økonomi i nettbanken, må innbyggeren få et digitalt grensesnitt som gir enkel og forståelig oversikt over hvordan personlige data forvaltes og brukes av det offentlige. Innbyggeren må også få muligheten til å aktivt gi eller trekke tillatelser for ulike bruksformål.

I Estland har innbyggerne allerede tilgang til nesten all data som er registrert om dem gjennom en portal. Også i Finland jobbes det med en mulig modell som gir innbyggeren full kontroll over egne data.

Utarbeid en nasjonal strategi om offentlige data.

God forvaltning av oljeressursene på norsk sokkel har gitt politisk rom for å utvikle den norske velferdsstaten og bidratt til å sikre det høye velferdsnivået vi nyter i dag. Tilsvarende er det viktig at offentlig data behandles som en nasjonal ressurs og forvaltes på en måte som sikrer fremtidig velstand for fellesskapet.

Man må avklare verdien av og eierskapet til offentlige data. Det er også viktig at politikerne jobber for å unngå monopolisering i leveransen av fremtidige offentlige tjenester.

Kjøreregler for eksperimentering:
  • Eksperimenteringen bør ha en tydelig samfunnsmessig nytteverdi, uten å utsette innbyggeren for unødig risiko.
  • Personvernet skal være sikret gjennom hele prosessen, for eksempel ved at data anonymiseres.
  • Deltakelse i slik eksperimentering bør være frivillig, og det bør være mulig å reservere seg.
  • Det skal i utgangspunktet være full åpenhet om all eksperimentering i offentlig sektor med konsekvenser for innbyggerne.

Algoritmetilsyn.

Algoritmer kan forsterke sosiale forskjeller, føre til utilsiktet stigmatisering og diskriminering, samt skjule normative valg. Datatilsynet og Riksrevisjonen bør få mer teknologisk kompetanse til å drive tilsyn med algoritmer. Datatilsynet har en viktig rolle i å påse at innbyggernes persondata ivaretas. Riksrevisjonen bør i fremtiden i sin forvaltningsrevisjon også inkludere tilsyn med algoritmene i offentlig forvaltning.

Les vår nye rapport om det digitale skiftet i offentlig sektor her:

Rapport:

Denne gangen er det personlig

Last ned

Nyhetsbrev

med nyhetsbrevet vårt får du med deg det siste innen teknologiutvikling

AktueltDETTE JOBBER VI MED NÅ