Målet er at samtaler i en gruppe på 7 til 10 personer skal få frem mer informasjon enn ved å intervjue deltakerne enkeltvis.

Deltakerne i en fokusgruppe har spesielle kunnskaper om eller erfaringer med et tema – for eksempel ’Unge brukere av mobiltelefon, ’Mastergradsstudenter i marine fag’ eller ’Foreldre til allergiske barn’. Deltakerne i disse gruppene er kvalifiserte gjennom sine personlige erfaringer som  mobilbruker, student eller forelder.

Nyttig for å vise holdninger

Temaet for en fokusgruppe er avgrenset og fastlagt av intervjueren. Likevel er det viktig at diskusjonene er åpne nok til at deltakerne kan utveksle erfaringer og kommentere hverandres synspunkter.

Her ligger noe av metodens styrke: samtalene og interaksjonen i gruppen kan få frem mer informasjon enn ved å intervjue ett og ett gruppemedlem.

Fokusgrupper er særlig egnet til å frembringe informasjon om deltakernes holdninger og normer – for eksempel unge mobilbrukeres holdninger til farene ved å etterlate seg elektroniske spor.

En eller to samlinger

En fokusgruppe samles normalt én eller to ganger. Hovedregelen er at man drøfter et tema til gruppemedlemmene begynner å gjenta seg selv, og det ikke kommer ny informasjon. Hver samling varer som regel to til tre timer.

Resultatet fra en fokusgruppeundersøkelse kan både publiseres som et selvstendig dokument, og som del av en bredere analyse av et tema. Siden fokusgrupper har relativt få deltakere, kan ikke resultatene generaliseres.

Eksempler på fokusgrupper

I prosjektet Marin verdiskaping hadde Teknologirådet vinteren 2005 fokusgrupper med studenter ved Norges fiskerihøgskole i Tromsø, NTNU i Trondheim og Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås. Temaer for fokusgruppene var blant annet om fiskeri- og havbruksnæringen fremstår som en attraktiv næring å jobbe i for studentene i fremtiden, og hvilke fremtidsutsikter studentene ser for marin sektor.

Nyhetsbrev

med nyhetsbrevet vårt får du med deg det siste innen teknologiutvikling

AktueltDETTE JOBBER VI MED NÅ