IBM tilbyr sine ansatte aktivitetsmonitoren Fitbit. En sunn og god livsstil belønnes med rabatter og tilbud. Deltakelse i programmet er frivillig, men veien til ”sterkt anbefalt” eller ”påkrevd” kan være kort.
Smartarmbånd i stedet for helseattest
Mens man i dag må ha en helseattest for å tegne livsforsikring, vil man om få år kanskje få en betydelig rabatt mot at man frivillig går med en aktivitetsmonitor som deler data med forsikringsselskapet. En sunn livsstil belønnes med ytterligere rabatter, mens en usunn livsstil gir høyere premie. Kanskje kan forsikringsselskapet også gi oss små dytt og vink i retning av en oppførsel som minimerer risikoen for selskapet.
Mens annonsørinntekter fra reklame har vært med på å drive frem store deler av internettindustrien, spår noen at forsikringstjenester vil være driveren bak tingenes internett.
Fakta i stedet for statistikk
Kanskje ikke så rart. Atferdsdata fra tingenes internett kan gi forsikringsselskapene mer detaljert kunnskap om hvordan vi faktisk oppfører oss i dagliglivet – i motsetning til statistisk kunnskap om hvordan andre vi ligner har oppført seg tidligere. Oppdager de at de løper en høyere risiko med akkurat deg, så kan de raskt iverksette tiltak.
– Var du litt slapp og droppet treningen både i forrige uke og uken før? Eller unnet du deg litt ekstra søtt på ferien? Livsforsikringspremien kan oppjusteres automatisk.
– Har du latt være å ta med bilen på verksted selv om service-lampen har vært tent i flere dager? Da ble bilforsikringen din nettopp mye dyerere.
Frivillig overvåkning mot rabatt
I en undersøkelse med 5000 respondenter sa 38 prosent seg villige til å dele data fra bilen for å kunne oppnå en lavere forsikringspremie.
I vår nye undersøkelse fra desember 2014 svarer 38,9 prosent at de vil tillate at Statens Vegvesen sporer bilen og kjøremønsteret hvis det kan føre til bedre flyt i trafikken. 49 prosent av mennene og 36,8 prosent av kvinnene svarer nei.
Selv om over halvparten stiller seg negative er det likevel interessant å se at nesten 40 prosent er villige til å frigjøre data mot, i dette tilfellet, bedre trafikkflyt.
Vi ser altså en vilje til å dele data så lenge insentivene er gode nok. Men vil vi egentlig at forsikringsbransjen skal få så god innsikt i vår daglige atferd? Og hva skjer med de som ikke er villige til å dele sine atferdsdata? Vil de i det hele tatt ha råd til å la være?
