Kronikken ble først publisert i Dagens Næringsliv
Denne uken kom EU til enighet om et nytt lovverk for kryptovaluta, kalt Markets in Crypto Assets. Målet er å rydde opp i en bransje som hittil har vært mer eller mindre uregulert, men også å åpne for nye næringsmuligheter. Tillatelser til å yte kryptotjenester vil gjelde i hele EU, og grunnleggende investor- og forbrukerbeskyttelse kan gjøre kryptovaluta mer attraktivt.
Samtidig kan en helt annen utvikling slå bena under kryptoindustrien på sikt: Både den europeiske sentralbanken, Norges Bank og over 90 % av verdens sentralbanker utreder nå såkalte digitale sentralbankpenger. Ett av målene er å hindre at kryptovaluta får spille en for stor rolle i fremtidens økonomi.
Som Teknologirådet har beskrevet i en ny kortrapport, kan «e-kroner» bli en tredje form for nasjonal valuta, ved siden av dagens kontanter og bankinnskudd. De vil være elektroniske, som bankinnskudd, men være garantert direkte av sentralbanken, som kontanter. Rent praktisk kan de utformes på ulike måter: Innbyggerne kan få konto direkte i sentralbanken, pengene kan oppbevares i en separat konto hos banken man ellers bruker, eller de kan håndteres i en dedikert app på mobilen (en digital lommebok).
Begrunnelsen for digitale sentralbankpenger er todelt. For det første er kontantene i ferd med å forsvinne. I Norge er andelen kontantbetalinger nede i rundt 4 %, og erstattet med kort, nettbank og mobil. Men kontantene er også en beredskapsløsning, de gir et lavterskeltilbud for betalinger, og de bidrar til å sikre tilliten til bankinnskudd, som til dels er avhengig av at kundene vet at de alltid kan veksles til penger som staten garanterer for. Disse egenskapene kan digitale sentralbankpenger bevare.
For det andre har kryptovalutaer og andre private, elektroniske penger kommet på banen — selv om kursene har falt kraftig siste halvår. Mange sentralbanker vil være føre var: En storstilt flytting av verdier fra bankinnskudd til kryptovaluta eller andre private pengeenheter vil true pengepolitikken, og kan øke risikoen for finansiell ustabilitet.
Bank of International Settlements (BIS), ofte kalt «sentralbankenes sentralbank», anerkjenner at kryptovaluta kan være nyttig, men mangler grunnleggende egenskaper som stabilitet, tillit og transparens. Dermed er de uegnet til å ha en sentral rolle i fremtidens pengesystem, ifølge organisasjonen. I stedet bør digitale sentralbankpenger utformes med de ønskede egenskapene.
For eksempel kan digitale sentralbankpenger gjøre øyeblikkelige internasjonale transaksjoner mulig. Det vil være nyttig både for bedrifter som handler internasjonalt, og migranter som vil sende penger til familie i hjemlandet.
Videre kan de nye pengene gjøres programmerbare, som kryptovaluta. Det kan knyttes betingelser til en transaksjon, som så gjennomføres automatisk når betingelsene er oppfylt. Dette muliggjør transaksjoner der en digital eiendel — for eksempel et skjøte eller annet eierskapsbevis — skifter eier samtidig som betalingen går andre veien. Dette kan redusere behovet for meglere og andre mellomledd, og redusere risikoen i handler.
Hvis digitale sentralbankpenger skal innføres, må det gjøres en rekke valg og avveininger. For eksempel må digitale sentralbankpenger være rimelige, nyttige og tilgjengelige, dersom de skal utkonkurrere kryptovaluta. Men blir de for gode, kan bankkunder velge å flytte sparepengene fra bankinnskudd til digitale sentralbankpenger i stor skala. Da må bankene finansiere sine utlån på annet vis, noe som kan drive rentene på lån opp. Norges Bank ønsker ikke dette, og utreder derfor ulike tiltak som gebyrer, tak på beholdningen eller negative renter.
Et annet valg er grad av anonymitet. Kina vil gi myndighetene fullt innsyn i bruken av digitale sentralbankpenger, og dermed øke graden av overvåking. Men slike penger kan også gjøres helt anonyme, som dagens kontanter. Da reduseres imidlertid mulighetene til å hindre kriminell aktivitet som terrorfinansiering eller skatteunndragelse.
Å innføre et nytt betalingssystem, parallelt med dagens system, vil koste mye og medføre risiko. Det er Stortinget som må ta stilling til om og hvordan vi skal innføre digitale sentralbankpenger i Norge.
Men beslutningen tas ikke i et vakuum. I Kina involverer pilottestingen allerede flere hundre millioner innbyggere. I USA øker interessen i takt med at Kina nærmer seg lansering. Og hvis eurosonen innfører digitale sentralbankpenger som blir tilgjengelige også for norske bedrifter og privatpersoner, noe som kan skje allerede i 2026, kan det bli vanskelig for Norge å la være. Derfor bør Stortinget og regjeringen starte de politiske diskusjonene om norske e-kroner.
