Av Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet
Innlegget ble også trykt i Dagens Næringsliv 19. mai 2014
Begrepet «intim teknologi» vil kanskje gi assosiasjoner til Kondomeriet. Men det er langt mer som står på spill: Digital teknologi og sensorer er ikke bare på vei inn i kroppene våre, den er også mellom oss, om oss og i ferd med å bli akkurat som oss.
At computerchips er på vei inn i kroppen gir ikke i seg selv noen grunn til panikk. Jeg tror de fleste vil foretrekke tarmundersøkelser ved å svelge en smart pille med et bitte lite HD-kamera som et mindre smertefullt alternativ til tradisjonell endoskopi.
Men teknologien kommer nær oss også på andre måter. 2014 er allerede utropt til året da kroppsnær teknologi vil få sitt gjennombrudd – gjennom helse-apper, smartklokker og Google-briller. Skal vi tro ryktene, vil Apple i løpet av kort tid integrere sensorer og apper for en rekke kroppsfunksjoner som puls, EKG, søvnrytme og blodverdier i sin iWatch.
Dette kommer i tillegg til alt det andre data fra smarttelefonen kan fortelle om oss – som hvem våre beste venner egentlig er, hvilke vaner og uvaner vi har, våre bevegelsesmønstre og hva vi tenker på.
FaceValue er et eksempel på ny teknologi for gjenkjenning av følelser. Ved å analysere 43 punkter i ansiktet, kan dataprogrammet presist og hurtig lese hvilke følelser vi får ved å kikke på et reklameklipp – eller under et jobbintervju. Stanford-universitetet i hjertet av Silicon Valley har opprettet en egen «persuasive technology lab». Betegnende nok har overtalelse av mennesker ved hjelp av datamaskiner blitt en egen disiplin: Captology.
Det siste tiåret har internett blitt et lag av teknologi mellom oss og andre mennesker. Sosiale medier som Facebook og Instagram gjør det mulig å være konstant i kontakt med hvem vi vil uansett hvor vi befinner oss. Hele poenget med Facebook er på sett og vis å utvide intimsfæren: Vi blir belønnet for å bruke intim kapital i form av personlig informasjon for å få oppmerksomhet fra stadig flere «venner». Vi er altså i ferd med å invitere verdens største selskaper inn i intimsfæren, som hittil har vært forbeholdt kjæreste, familiemedlemmer og virkelig nære venner.
I filmen «Her» er det kunstig intelligens og maskinenes evne til å lære som gjør operativsystemet Samantha så vanskelig å motstå (i tillegg til at hun er utstyrt med stemmen til Scarlett Johansson). Teknologien er i ferd med å bli mer lik oss. Den kan gjøre kompliserte vurderinger som vi inntil nylig trodde bare mennesker var istand til, slik som den selvkjørende Google-bilen, den Jeopardy-vinnende computeren Watson eller militære droner som selv finner mål og potensielt kan ta beslutninger om angrep. Også følelser kan gis digital støtte. Det finnes i dag apper for å trøste babyer og hindre krangling, eller omsorgsroboter som selungen Paro, som brukes for å hjelpe demente.
Er dette viktig? I en fersk policy-rapport hevder det nederlandske Rathenau-instituttet at politikerne undervurderer kraften i utviklingen. Avstanden mellom teknologien og oss selv er i ferd med å forsvinne. Mens teknologi tradisjonelt har vært brukt for å kontrollere våre fysiske omgivelser, rettes den nå innover mot kropp, personlighet og sjel.
Google-brillen er ikke bare nok en dings, men en integrasjon av teknologi og mennesker med potensielt store konsekvenser. Så langt har vi latt teknologiprodusentene få overtaket – maskinene vet masse om oss, men vi vet nesten ingenting om algoritmene eller forretningsmodellene som ligger til grunn.
Teknologi med intim kjennskap til våre vaner, følelser og handlingsmønstre gir mulighet for manipulasjon og handler i bunn og grunn om hvilket samfunn vi ønsker oss. På 1990-tallet ble grunnreglene for bruk av bioteknologi heftig debattert, nå er tiden kommet for å gjøre det samme for intim teknologi. Disse spørsmålene kan være en god start:
- Hvem skal eie dataene om oss?
- Bør det være en rett til ikke å vite – og ikke bli målt, analysert og coachet?
- Bør virkelige mennesker ha monopol på kjærlighet, foreldreskap, omsorg og drap?
