Hopp over innholdet

Slik lages «algoritmisk kunst»

Artikkelen tilhører Kunstig intelligens, postet 27. mai 2017

Marianne Barland
KONTAKTPERSON:

Marianne Barland

I rapporten «Denne gang er det personlig» bruker vi illustrasjoner generert av algoritmer. Her er en kort forklaring av hvordan bildene har kommet til.

Bildene du kan se under her er brukt som illustrasjoner i vår siste rapport: Denne gangen er det personlig: Det digitale skiftet i offentlig sektor – Her kan du lese et sammendrag: Slik kan den nye velferdsstaten bli

I såkalt generativ kunst er det algoritmer som «maler» bildene og gjør de små valgene underveis som en kunstner ellers ville tatt. Generativ kunst kommer i mange ulike former. I denne rapporten har bildene blitt laget ved blant annet ved å søke den optimale løsningen på et matematisk problem, gjøre valg basert på tilfeldige tall og ved å etterligne prosesser i biologien.

Forsiden av rapporten er tegnet med en «hill-climbing» algoritme, som er gitt et bilde av Mona Lisa-maleriet. Algoritmen forsøker stegvis å legge geometriske former på et lerret, på en slik måte bildet på lerretet ved hvert steg er mest mulig likt det opprinnelige Mona Lisa-bildet. Prosessen gjentas til et tilfredsstillende resultat oppnås og kan minne litt om en fjellklatrer som forsøker å nå toppen i tykk tåke og dårlig sikt: så lenge stien foran ikke flater ut eller faller, så fortsetter hun å klatre. TRYKK HER FOR Å SE EN GIF AV HVORDAN «MONA LISA BLIR TIL».

For å lage forsiden har vi benyttet programmet «Primitive» fra Michael Fogle-mann (Copyright (C) 2016 Michael Fogleman). Du kan lese mer om hvordan algoritmen fungerer her:

Illustrasjonene inni rapporten, som du kan se under gif-en, er laget av Anders Hoff, inconvergent.net.

Square Step tegnes over tid ved at man trekker linjer mellom to punkter som beveger seg tilfeldig (uavhengig av hverandre) langs kanten av et kvadrat.

 

 

 

 

 

 

 

 

Fracture etterligner for eksempel sprekker i glass. Man starter med noen få «sprekker» som vokser i hver sin retning. Etterhvert som disse vokser, oppstår det tilfeldig nye sprekker fra «tuppen» av eksisterende frakturer mens de vokser. Alle frakturer stopper opp når de kolli-derer med en annen fraktur.

 

 

 

 

 

 

 

 

Differential Line er basert på noen enkle prinsipper fra biologisk vekst. Man kan se for seg en rekke perler på en snor. Alle perler henger sammen med sine to naboperler. Over tid etterligner man vekst ved at man skyter inn nye perler. Alle perler må være nærme sine to naboer, men forsøker samtidig å unngå kollisjon med andre perler i systemet. Dette bildet er tegnet ved at man simulerer slik vekst over tid og jevnlig tegner strukturen slik den ser ut for hvert skritt i utviklingen.

 

 

 

 

 

 

 

Sand Spline utvikles over tid ved at man flytter punktene som styrer en linje gradvis. Punktene blir flyttet basert på ulike mengder «støy» som fører til ulik oppførsel.

 

 

 

 

 

 

 

 

Bildene du kunne se over er brukt som illustrasjoner i vår siste rapport: Denne gangen er det personlig: Det digitale skiftet i offentlig sektor 

LES OGSÅ

Nytt prosjekt: Kunstig intelligens og helse

Kunstig intelligens i helsevesenet kan gi bedre og raskere diagnoser, og oppfølging av sykdom kan bli mer personlig. Men hvor mye makt skal vi gi til maskinene?

Les hele saken »

Nytt prosjekt: Førerløse biler i byen

Bilen har forandret hvordan vi bor og lever. Kan den klare det igjen?

Les hele saken »

Nasjonal transportplan og førerløse biler

Mandag 19. juni skal Nasjonal Transportplan 2018 – 2029 vedtas av Stortinget. Teknologirådet mener det bør prøves ut hvordan førerløs teknologi kan løse trafikkproblemene som folkevekst i byene vil gi.

Les hele saken »