De neste årene vil eldrebølgen slå inn for alvor, med flere kronisk syke og relativt færre i arbeid. Samtidig vil staten få mindre inntekter fra olje og gass.

– Den gylne perioden i norsk økonomi går mot slutten, og det er nødvendig å finne nye måter å organisere oss på for å beholde gode velferdstjenester. Digital teknologi gir slike muligheter, sier Tore Tennøe direktør i Teknologirådet.

I rapporten «Denne gangen er det personlig – Det digitale skiftet i offentlig sektor» peker Teknologirådet på tre grunnleggende muligheter som ligger i digitalisering for offentlig forvaltning og tjenester.

  1. Deltakende innbyggere. Smarttelefonen og tingenes internett gjør at innbyggerne ikke bare benytter offentlige tjenester, men også kan delta i utformingen og leveransen av tjenestene.

Personer med kroniske lidelser kan for eksempel gjøre målinger selv, og på den måten få en bedre tjeneste samtidig som de avlaster helsetjenestene.

  1. Persontilpassede tjenester. Nye offentlige data gir mer inngående kjennskap til hver innbygger, og det åpner for at velferdstjenestene kan være tilpasset den enkelte innbyggers behov på en bedre måte enn i dag. Når Amazon og Netflix klarer å tilpasse kundenes behov, hvorfor skal ikke staten også klare det?

Smarte læremidler i skolen kan gi hver enkelt elev tilpasset undervisning og tettere oppfølging.

  1. Forutseende virksomheter. Mer bruk av dataanalyse kan dreie offentlige tjenester mot forebygging. Slik teknologi blir tatt stadig mer i bruk i det private næringslivet, og det offentlige må også følge med.

Brannvesenet og skattemyndighetene kan bli mer treffsikre i sine kontroller når de leter etter feil.

Flere land er i gang

– I arbeidet med rapporten har vi sett på hvordan myndigheter i ulike land bruker teknologi for å eksperimentere med nye type tjenester, sier Tore Tennøe.

Flere sykehus i delstaten Queensland i Australia har tatt i bruk et program som ved hjelp av sykehusets historisk data og forutseende modellering kan forutsi hvor mange pasienter som forventes innskrevet på akuttmottaket på en gitt dag, hvilken kompetanse som vil være etterspurt og hvor mange senger som trolig vil være ledige.

I Tyskland har den offentlige arbeidsformidlingen laget persontilpassede tjenester for arbeidssøkere. De har analysert historiske data om brukerne, hvilke tiltak som ble iverksatt for å få arbeidsledige i jobb, hvilke resultater disse tiltakene ga og hvor lang tid det tok å få passende arbeid. Hensikten er å gi tilpasset hjelp til den enkelte. Også «det franske NAV» har et lignende prosjekt på gang.

I New York City i USA kontrollerer hvert år brannvesenet mer enn 25.000 bygninger de mistenker har alvorlige brannsikkerhetsfeil. Basert på dataanalyse av byens bygningsmasse og risikofaktorer, endret brannvesenet på rekkefølgen for hvilke bygninger de sjekket først. Tidligere fant de alvorlige feil ved 21 prosent av de øverste fjerdedelen av lista. Nå har dette tallet steget til 70 prosent

Tillit og fallhøyde

Den norske velferdsstaten nyter høy tillit i befolkningen, påpeker Tennøe.

– Derfor er fallhøyden stor når vi står ved et digitalt veiskille, og vi må stille oss noen viktige spørsmål som for eksempel:

  • Hvis innbyggerne skal levere tjenestene selv, vil de være villige til å betale like mye skatt?
  • Brukes algoritmer for å tilby støtte og utvide valgmuligheten, eller kan de bidra til å stigmatisere individer eller grupper i samfunnet?

Teknologirådet anbefaler flere politiske grep om hva Norge kan gjøre for å lette overgangen til en mer digital offentlig sektor, og samtidig sørge for at vi unngår flest.

Nyhetsbrev

med nyhetsbrevet vårt får du med deg det siste innen teknologiutvikling

AktueltDETTE JOBBER VI MED NÅ