Da myndighetene igangsatte omfattende tiltak for å få bukt med korona-smitten i samfunnet, ble også konsultasjoner med psykolog rammet. Psykologene måtte tenke nytt, og mange gjennomførte sine første video- og telefonkonsultasjoner. Mulighetene har vært der lenge, men det var først da valget sto mellom digitale konsultasjoner eller ingen konsultasjoner, at mange tok det første steget.
Teknologirådet har startet et nytt prosjekt om digital mental helse og inviterte i den forbindelse Svein Øverland for å snakke om forskning og erfaringer knyttet til videokonsultasjoner, apper og korona. Etter presentasjonen svarte han på spørsmål fra møtedeltakerne.
Møtet er i sin helhet tilgjengelig i opptak på Teknologirådets Vimeo-kanal
Blandet terapi er veien å gå
Det er nå forskningsmessig støtte for å si at internettbasert psykisk helse behandling er like god som annen behandling, sier Svein, som viser til det som kalles blended therapy, eller på norsk blandet terapi.
Denne typen terapi består av både fysiske møter mellom terapeut og den som får hjelp, digitale møter og hjemmeoppgaver mellom møtene. Oppgavene kan være å se en film, spille en sekvens i et spill, eller bruke en app.
Svein understreker at terapi i digitale kanaler også har sine ulemper. Det kan være vanskelig å gjenskape det fysiske rommet. Man mister luktene, tilstedeværelsen og får mindre av det impulsive og spontane, men man får også noe.
Digital terapi kommer ikke i stedet for, men som et supplement til de direkte møtene. Brukt på en god måte sammen gir dette gode resultater, man klarer å hjelpe langt flere, og på deres premisser.
Er e-terapi den nye normalen?
Et spørsmål fra publikum handlet om hvordan trenden vil bli når korona situasjonen er over. Vil e-terapi bli den nye normalen og hva skal egentlig til?
Her presiserer Svein at selv om Korona har fått mange leger og psykologer inn på videoskjerm, så er fortsatt et langt stykke igjen. Mange vil gå tilbake til det de er vant til når denne tiden er over, men ikke alle. Samtidig vil flere nye pasienter forvente eller kreve e-terapi og et bredere tilbud.
For å få til en varig overgang til e-terapi vil det være behov for mer opplæring av psykologer. Det må også inn i utdanningen. Videre påpeker Svein at det også handler om god ledelse. Dette krever at noen går i forkant, prøver ut og evaluerer.
Et digitalt bibliotek hvor behandlere kan dele digitale verktøy, trekker Svein frem som en nødvendighet for kunnskapsdeling og bredt tilbud.
Det ble ikke tid til å gjennomgå alle spørsmålene som kom inn fra publikum i møtet. Svein Øverland har derfor svarte på disse i etterkant. Spørsmål og svar kan dere lese her:
Hva er status for «kunstig intelligente» løsninger for mental helse, altså chatbot eller lignende. Funker det?
Det finnes algoritmer knyttet til tolkning av data som til en viss grad er selvlærende og kan forutsi menneskelig atferd, men disse brukes vanligvis knyttet til analysedelen, for eksempel til prediksjon av selvmordsforsøk eller depresjon. Blant annet bruker programmet Simsensei ansiktsmimikk og tonefall for å oppdage PTSD og depresjon blant krigsveteraner i USA.
Av chatbots innen psykisk helse har ikke jeg funnet noen som er av tilstrekkelig kvalitet til å betegnes som KI, men det er jo et definisjonsspørsmål. Jeg har selv brukt Woebot, men det er mer å regne som en digital coach heller enn en kunstig intelligent psykolog. Disse kommer nok på sikt. Spørsmålet er om de kan kjøres alene. Det blir litt som selvstyrende fly: det går som regel bra, men det er fremdeles lurt med piloter ombord og personell i flytårnene.
Finnes det noen undersøkelser om økonomien og markedsstørrelsen for digital mental helse?
Det er gjort både norske og internasjonale beregninger på kost-nytte, samt flere undersøkelser på verdien av kommersialisering som viser at det er et potensielt stort marked og stor inntjening. Economist hadde også nylig en artikkel på dette. Selv har jeg opplevd en eksplosiv interesse fra investorer og entreprenører. Det finnes også profesjonelle aktører som samler inn og selger slike analyser.
