Hopp over innholdet

Norge etter oljen

Artikkelen tilhører Den neste økonomien, postet 24. apr 2014

Tore Tennøe
KONTAKTPERSON:

Tore Tennøe

Hva skal til for at Norge skal ha et robust, konkurransedyktig og eksportrettet næringsliv utenfor olje- og gassklyngen i 2030? Dette er hovedproblemstillingen i Teknologirådets nystartede prosjekt.

Prosjektet vil drøfte mulighetene for et konkurransedyktig, høyteknologisk norsk næringsliv utenfor olje- og gassklyngen i 2030, og hva norske myndigheter kan og bør gjøre for å stimulere utvikling av et slikt næringsliv.

Teknologirådet og ekspertgruppen vil innledningsvis identifisere 5–10 store teknologiområder som vi ser er under utvikling globalt, og som vi mener vil være viktige også i 2030. Vi vil så drøfte hvilke forutsetninger norske virksomheter har for å kunne konkurrere innen disse markedene, og om norsk næringspolitikk er innrettet mot å stimulere utvikling av virksomheter som kan konkurrere i disse markedene.

Viktige spørsmål

Blant problemstillingene som skal drøftes er:

  • Hvilke faktorer (politiske, økonomiske, industrielle, kompetansemessige) har størst betydning for omstillingsevnen mot høyteknologiske markeder utenfor olje- og gassklyngen?
  • Hva kan vi lære av norske virksomheter som har lykkes i å etablere seg i internasjonale, høyteknologiske markeder utenfor olje- og gassklyngen?
  • Hva kan vi lære av andre lands næringspolitikk? Vi ønsker å se på hva man gjør i bl.a. Sverige, Danmark og England.
  • Hva bør norske myndigheter gjøre på kort, mellomlang og lang sikt for å stimulere ønsket utvikling?

Hvorfor «Norge etter oljen»?

Bakgrunnen for prosjektet er tredelt:

  1. Den økende bekymringen over den økende todeling av norsk økonomi. Vi har en sterk olje- og gassnæring, mens store deler av industrien på fastlandet sliter med høye lønninger og avtagende konkurransekraft.
  2. Behovet for omstilling til å selge varer og tjenester som ikke er relatert olje- og gassektoren ettersom olje- og gassinntektene vil avta. Olje- og gassinntektene vil før eller siden begynne å avta, og opprettholdelse av det norske velferdsnivået vil trolig være avhengig av at vi klarer å utvikle nye eksportnæringer.
  3. En antakelse om at norske virksomheter vil ha størst konkurransekraft innen salg av kunnskapsintensive produkter og tjenester. Det er innen slike områder vi vil ha størst mulighet til å konkurrere på globale markeder fordi det er her det høye norske lønnsnivået vil være minst av en ulempe.

Tverrfaglig ekspertgruppe

Prosjektet gjennomføres ved hjelp av en tverrfaglig ekspertgruppe Teknologirådet har rekruttert. Underveis vil det trolig også bli avholdt en høring der et bredt spekter av representanter for norsk næringsliv vil få komme med innspill til prosjektet. Det vil munne ut i en rapport som skal ferdigstilles innen utgangen av 2014.

Medlemmer:

  • Roger Bjørnstad, Samfunnsøkonomisk Analyse
  • Arild Aspelund, Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse på NTNU
  • Sigrun Aasland, Damvad  Norge
  • Petter Karal, Seatower
  • Christine Meisingseth, Storebrand, medlem av Teknologirådet
  • Bent Sofus Tranøy, Høgskolen i Hedmark, medlem av Teknologirådet
  • Jon Fixdal, prosjektleder i Teknologirådet

LES OGSÅ

Kronikk: Fra olje til plattform-økonomi

Norske politikere forvaltet oljeressursene til beste for fellesskapet. Kan de klare det samme med offentlige data?

Les hele saken »

Solrevolusjonen og hva den kan bety for Norge

For ti år siden utgjorde solkraft en nærmest ubetydelig andel av den globale kraftproduksjonen. Nå er solkraft den hurtigst voksende formen for elektrisitet.

Les hele saken »

Teknologirådets årsmelding for 2016

Les om mobil helseteknologi, førerløse biler, overvåkingsøkonomien og alt det andre Teknologirådet jobbet med i 2016.

Les hele saken »