Hopp over innholdet

Oversikt: Delingsøkonomien i Europa og USA

Artikkelen tilhører Delingsøkonomi, postet 21. feb 2017

Marianne Barland
KONTAKTPERSON:

Marianne Barland

Et utvalg har foreslått nye regler for delingsøkonomien i Norge. Skal vi følge teknologioptimistene i Estland eller reguleringsivrige franskmenn?

Hele oversikten over regulering i delingsøkonomien kan du se her. En kortere oversikt får du grafisk litt nede i teksten.

Delingsøkonomien har de siste to årene for alvor etablert seg i Europa. Antall tjenester og selskaper har økt med voldsom fart, og de største tjenesteområdene er innenfor overnatting og persontransport.

Mens privat korttidsutleie (f.eks. Airbnb) så å si er lov over alt (med visse reguleringer), er det få steder hvor tjenester som Uber er lovlig.

For noen år siden trodde man delingsøkonomien var en ustoppelig bølge – den ville vokse frem, uavhengig av hvordan myndigheter reagerte. Selv om veksten har vært formidabel, har myndigheter rundt om i verden reagert fortere enn man kanskje hadde trodd. Flere steder har det blitt tatt aktive grep, både for å fremme og temme tjenestene. Nå er Norge også i gang. Her til lands omsatte delingsøkonomien for 500 millioner kroner i 2015, og analyser anslår at omsetningen vil vokse mot 42 milliarder kroner i 2025.

I februar 2017 kom en offentlig utredning av hvordan Norge kan møte fremveksten av delingsøkonomien. Et flertall i utvalget foreslår blant annet å fjerne løyveordningen for taxi-næringen, men beholde kravet om kjøreseddel. Dette vil gjøre tjenester som Uber til en lovlig aktør innen persontransport, så lenge sjåførene har kjøreseddel. Et flertall i utvalget foreslår også skattlegge inntekter fra korttidsutleie av egen bolig.

Digitaliseringen gjør det enklere å regulere

Det er ulike måter å nærme seg regulering av delingstjenester på. I flere land har myndighetene inngått samarbeid med de digitale plattformene, blant annet for å gjøre det enklere for brukeren å betale skatt. I Paris kreves det inn turist-skatt på 0,83 Euro per natt gjennom Airbnbs tjenester. Siste kvartal i 2015 ga dette franske myndigheter skatteinntekter på 1,2 millioner Euro. I Estland kan Uber-sjåfører snart delta i en ordning hvor informasjon om inntekter sendes direkte til skattemyndighetene.

Andre former for regulering kan også bakes inn i tjenestene. I Amsterdam og London er det restriksjoner på hvor mange netter et rom eller leilighet kan leies ut per år, og dette har nå blitt integrert i tjenesten fra Airbnb. Slike utfordringer lar seg løse relativt enkelt, nettopp fordi tjenestene er digitale. Airbnb har allerede vist at tjenestene relativt enkelt kan tilpasses nasjonale og regionale reguleringer.

Forventer debatt om arbeid og ansatte

Når det gjelder arbeid og ansettelsesforhold blir dette vanskeligere. I flere land har definisjonen av et ansettelsesforhold skapt debatt – er en Ubersjåfør ansatt hos Uber eller en selvstendig næringsdrivende? Mens de store selskapene holder fast ved at de kun formidler arbeid, mener andre at måten arbeidstid, lønn og tilgang til tjenesten kontrolleres på, tilsvarer et faktisk ansettelsesforhold. Hvis tjenester som Uber blir lovlig i Norge, kan man forvente en liknende debatt også her.

En rapport fra PWC sier at private tjenester trolig vil passere overnattingstjenester i inntekter de neste årene. Debatten rundt arbeid og ansettelsesforhold vil derfor bli enda viktigere i årene som kommer.

Teknologirådet har satt sammen en oversikt over hvordan ulike land har reagert på delingsøkonomien. Oversikten vil bli oppdatert løpende og du kan finne den her: list.ly/teknologiradet (på engelsk).

Under kan du se en enkel oversikt (artikkelen fortsetter etter grafikken)

 

Fare for unaturlig markedsdominans

Selskaper i delingsøkonomien beveger seg inn i etablerte bransjer, og utfordrer forretningsmodeller, reguleringer, skatteordninger og arbeidsvilkår. Skillet mellom profesjonell og amatør, ansatt og frilanser blir visket ut, og gjør det vanskelig å plassere delingsøkonomien innenfor etablerte strukturer og reguleringer.

Hvis man venter for lenge med å regulere nye modeller, kan det føre til unaturlig markedsdominans for enkeltaktører. Samtidig kan innovasjon sinkes hvis man kun tar utgangspunkt i eksisterende regulering som er tilpasset andre forretningsmodeller.

Hele oversikten over regulering i delingsøkonomien kan du se her.

Les også:

Ny rapport: Digitalisering og delingsøkonomi i Europa

Meiner Noreg bør ha færre politiske utgreiingar, men heller gjera fleire eksperiment

Saken forklart: Delingsøkonomien – grønn gründerboom eller løsarbeidersamfunn? (pdf-format)

LES OGSÅ

Ny rapport: Digitalisering og delingsøkonomi i Europa

Digitaliseringen endrer både arbeidsforhold, sysselsetting og organiseringen av økonomien.  Teknologirådet har sammen med europeiske partnere laget en oversikt over utviklingen i 17 ulike land.   

Les hele saken »

Delingsøkonomien på agendaen på Stortinget

Et nytt møte i Teknogruppa på Stortinget samlet stortingsrepresentanter til diskusjon om delingsøkonomien. Teknologirådet, LO og Abelia sto for innledninger.

Les hele saken »

Delingsøkonomien

Grønn gründerboom eller løsarbeidersamfunn?

Les hele saken »