Maskinene har blitt kraftigere, og kan nå generere bilder, videoer og lydklipp ved hjelp av enkle instrukser. Teknologien er trent på enorme mengder data fra blant annet internett. Dette er en betingelse for hoppet i ferdigheter. Samtidig settes personvernet på prøve.
Nedenfor kan du se opptak fra møtet hvor Teknologirådet og Datatilsynet for 12. gang markerte den internasjonale personverndagen med innlegg og debatt:
Generativ kunstig intelligens utfordrer personvernet
Nye tjenester som KI-venner og -psykologer skreddersyr både tonen og innholdet i samtalen til brukeren, og er avhengige av persondata for å fungere. Vi vet imidlertid lite om hvordan data vi gir fra oss når vi bruker slike tjenester blir brukt og delt videre. Språkmodellene som tjenestene er bygget på, er i tillegg trent på store mengder data fra internett, som også kan omfatte persondata.
– Hvordan påvirker den nye teknologien personvernet, og hvordan kan det reguleres?
Datatilsynet og Teknologirådet tok for seg disse utfordringene i møtet. I tillegg inviterte vi sentrale aktører som eksperimenterer med generativ kunstig intelligens til å dele seire og snubletråder. Og til slutt spurte vi de folkevalgte om hva politikken kan bidra med.
Program:
Velkommen og siste nytt fra personvernfronten
Kan generativ kunstig intelligens skape trøbbel for personvernet?
Tore Tennøe, direktør for Teknologirådet og Line Coll, direktør for Datatilsynet
Panelsamtale: Kunstig intelligens og personvern i den virkelige verden
- Umair M. Imam, sjef for data og KI i Ruter
- Eivind Arntsen, advokat og leder av Juridisk ABC
- Julie Lødrup, førstesekretær i LO
- Samtalen ble ledet av Kari Laumann, Datatilsynet
Panelsamtale: Er politikken tilpasset terrenget?
- Gunn Karin Gjul (Ap), statssekretær, Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet
- Grunde Almeland (V), stortingsrepresentant
- Line Coll, direktør Datatilsynet
- Samtalen ble ledet av Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet
