Åpning av luftrommet
De siste årenes raske utvikling av ubemannede luftfartøy – droner – er i ferd med å endre spillereglene for overvåkning fra lufta. Droner har vært forbundet med militær bruk, men nå får også den sivile utviklingen stor oppmerksomhet. Fordi dronene opererer uten en pilot om bord, kan de være mindre, enklere, og ikke minst billigere å ta i bruk enn bemannede helikoptre. Personellsikkerhet begrenser ikke lenger flyvningen, små droner kan operere nærmere bakken en noe helikopter, lydløst og nesten usynlig. Potensialet er stort, både for ønsket og uønsket bruk. Det er på tide å ta stilling til denne nye virkeligheten.
Politiet i luften
I stortingsmeldingen om terrorberedskap foreslår regjeringen å styrke politiets helikoptertjeneste for å bedre terrorberedskapen. I løpet av de ti årene tjenesten har eksistert, har politihelikopteret blitt en uvurderlig plattform for observasjon og dokumentasjon i den daglige polititjenesten. Samtidig er helikopteret en knapp og kostbar ressurs. 22-juli kommisjonen har påpekt hvordan budsjettkutt har redusert tilgjengeligheten. I 2011 hadde helikopteret en nedetid på 60%, langt fra de opprinnelige kravene om en oppetid på 97,5 prosent.
I samme tiårsperiode har droneteknologien tatt av. Kostnadene ved luftrekognosering er dramatisk redusert. Det er åpenbart at ubemannede plattformer vil kunne øke politiets kapasitet betraktelig. En liten drone koster ikke mer i innkjøp enn det gjør å holde politihelikopteret i lufta i en time.
Turbulens
Dronenes åpning av det sivile luftrommet skaper store muligheter. Utviklingen fascinerer, men skaper også grunnlag for frykt. Derfor er det viktig at vi tenker nøye gjennom hvordan vi vil ta dem i bruk i samfunnet. Hvem skal få bruke droner? Til hvilke formål, og på hvilke måter?
For politiets del kan den nye overvåkingskapasitet dronene føre med seg vise seg å bli en utfordring så vel som en fordel. Vi aksepterer at politiet bruker helikoptre, så hva er forskjellen på om plattformen er bemannet eller ubemannet?
Det er nettopp fordelene ved droner som kan vise seg å bli en utfordring for personvernet. På grunn av høy kostnad, brukes politihelikoptre i dag kun når det er påkrevet. Terskelen for når dronene sendes på slike oppdrag vil kunne bli lavere ettersom kostanden går ned og tilgjengeligheten går opp.
Dronene er diskrete. Mens det er vanskelig å overse et politihelikopter i luften over deg, er det annerledes med en stillegående drone på noen få gram. Den kan fungere som et usynlig svevende kamera i offentlige rom. Hvor går grensen til skjult overvåkning?
Fordi dronene er ubemannede kan de være i luften i lang tid. De kan også komme seg til steder som har vært utilgjengelig for kamera og andre sensorer. Kan dagens personvernlovgivning håndtere dette?
Vi trenger dronedebatt
Dette er eksempler på spørsmål som bør diskuteres bredt og åpent. Sendes dronene for raskt i lufta kan det resultere i en kraftig boomerangeffekt for politiet. Erfaringer fra USA illustrer dette. I fjor vedtok kongressen at amerikansk luftrom skal åpnes for kommersiell bruk av droner i 2015. Politiet rett til å ta dem i bruk umiddelbart, blant annet til beredskap og leteaksjoner. Dette har imidlertid ført til skarpe protester fra personverngrupper. Politiet hadde ikke adressert folks bekymringer for personvern og overvåkning godt nok i forkant. Derfor har politikere i flere delstater nå gitt politiets droner flyforbud for å gjenreise borgernes tillit. Samtidig akselerer bruken i resten av samfunnet.
Personvern er bare ett av de spørsmålene droneteknologien krever at vi tar stilling til. Med dagens raske teknologiske utvikling kan det være vanskelig for politikken å henge med. Samtidig er det viktig for demokratiet at gapet mellom teknologi og politikk ikke blir for stort. 22. juli-kommisjonen kritiserte politiet for ikke å være en del av teknologirevolusjonen. Samtidig har statsminister Jens Stoltenberg betonet behovet for åpenhet. Politiets bruk av droner er et godt tema for å diskutere begge deler.
