Omstillingen til et mindre oljeavhengig Norge må komme raskere enn de fleste trodde for et år siden. Den erkjennelsen ser vi både på regjeringsnivå og i næringslivet. Bare de siste ukene har Statoil varslet at de vil kutte inntil 2000 fast ansatte og konsulenter, og forskingsinstituttet IRIS i Stavanger lar opp mot 10 prosent av de ansatte gå.

Rapport:

Luksusfellen - omstilling i en oljeøkonomi

Last ned

Norge trenger en langsiktig omstillingspolitikk

–Vi trenger en langsiktig omstillingspolitikk for å gjøre Norge mindre oljeavhengig. Målet må være å unngå en bråbrems med ødeleggende konsekvenser for økonomi og sysselsetting, sier Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet.

Omstillingspolitikken må ha som mål å sikre en stor økning i eksportinntektene fra virksomheter utenfor olje og gass, få kompetanse innenfor olje og gass til å orientere seg mot nye markeder, og skape flere titalls tusen eksportrettede arbeidsplasser – mange av dem i virksomheter som ennå ikke finnes.

Teknologi endrer premissene

Prosjektleder Jon Fixdal i Teknologirådet forteller at omstillingspolitikken må ta hensyn til at ny teknologi vil endre forutsetningene for all produksjon og verdiskaping, og forstå at den verden vi skal omstille oss til vil være annerledes enn den verden vi omstiller oss fra.

– Datamaskiner kan gjøre stadig mer komplekse oppgaver, og en rekke yrkesgrupper risikerer å bli automatisert bort. Internett og delingsøkonomien gjør at nye verdikjeder vokser frem, og den globale konkurransen skjerpes, sier han.

Fem anbefalinger fra ekspertene

Teknologirådet har i samarbeid med en gruppe eksperter på samfunnsøkonomi, ny industri og innovasjon utformet fem anbefalinger for en langsiktig omstillingspolitikk for Norge:

1) Progressiv oljeskatt som demper svingninger

Petroleumsnæringen har i dag en flat skatt som gjør at selskapene i perioder med høy oljepris får store inntekter. Det gir høy aktivitet og stor etterspørsel etter varer og tjenester. I perioder med lavere oljepris er det motsatt. Svingningene kan reduseres ved å innføre en progressiv skatt på overskudd fra petroleumsvirksomheten, slik at skatten øker i perioder med høy oljepris, og avtar i perioder med lav oljepris. Målet er ikke å øke det samlede skattetrykket i oljenæringen, men å gjøre næringens etterspørsel etter varer og tjenester jevnere og mer forutsigbar.

2) Utfase støtte til oljeforskning

All offentlig støtte til petroleumsforskning og -utvikling bør utfases. Olje og gass er en moden næring med sterk økonomi. Samfunnsøkonomisk lønnsom forskning bør også være bedriftsøkonomisk attraktiv, og kan gjennomføres uten offentlig støtte. Offentlig støtte til petroleumsvirksomhet bidrar til å opprettholde den næringen vi skal omstille oss bort fra.

3) Konsesjonspolitikk som gir stabilitet

Konsesjonspolitikken legger føringer for utviklingen av oljenæringen, og gir viktige signaler om aktivitetsnivået på lang sikt. En konsesjonspolitikk som legger opp til fortsatt høy aktivitet kan være en barriere mot omstilling av norsk næringsliv. Konsesjonspolitikken bør ikke sikte mot å bygge opp oljenæringen videre, men sikre at den forventede reduksjonen i oljevirksomheten blir så stabil som mulig. Målet bør være å unngå både brå oppgang og brå nedgang. Det bør derfor utarbeides en ny stortingsmelding om konsesjonspolitikken, der innvirkningene på omstillingsarbeidet drøftes.

4) Spisse støtte til innovasjon

Innovasjon Norge og Norges forskningsråd tildeler i dag støtte til næringsutvikling gjennom en lang rekke ulike virkemidler, og midlene spres bredt utover. Ordningene bør spisses slik at vi får færre og større virkemidler som gir mer støtte til nye, nyskapende og eksportrettede virksomheter med særlig innovasjonspotensial, og internasjonalt orienterte virksomheter og gründerbedrifter med lite egenkapital.

5) Strategi for fremtidens næringsliv

Eight great technologies er en strategi der Storbritannia med utgangspunkt i analyser av globale samfunnsutfordringer og teknologiutvikling skal styrke verdiskaping og konkurransekraft. Finland og Tyskland har gjennomført liknende prosjekter. Norske myndigheter bør gjøre det samme, og utarbeide en strategi for hvordan norske virksomheter kan lykkes i fremtidens globale markeder. Strategien bør fremme en mer mangfoldig næringsstruktur, ta høyde for den verden vi skal omstille oss til, og sikre at vi ikke bare forsøker å bli bedre på områder hvor vi allerede er gode.

Medlemmer av ekspertgruppen:

  • Sigrun Aasland, daglig leder, DAMVAD Norge
  • Arild Aspelund, professor, Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU
  • Roger Bjørnstad, sjefsøkonom, Samfunnsøkonomisk analyse
  • Petter Karal, CEO, Seatower
  • Christine Meisingset, leder for bærekraftige investeringer i Storebrand og medlem av Teknologirådet
  • Bent Sofus Tranøy, professor ved Høgskolen i Hedmark og medlem av Teknologirådet

Nyhetsbrev

med nyhetsbrevet vårt får du med deg det siste innen teknologiutvikling

AktueltDETTE JOBBER VI MED NÅ