Generativ kunstig intelligens kan lage nytt innhold som tekst, lyd, bilde og video, og integreres nå i alt fra chatboter og smarthusprodukter til digitale tjenester som Office-pakken og Snapchat.
Digital teknologi og infrastruktur står allerede for opp mot 10 % av det globale strømforbruket. Med fremveksten av svært energiintensiv generativ kunstig intelligens (KI), kan tallet øke ytterligere.
Kortrapporten kan du laste ned i PDF nedenfor:
Kunstig intelligens, knappe ressurser og klimaomstilling
Å generere innhold er ressurskrevende – en chatbot kan bruke 10 ganger så mye energi som et ordinært internett-søk, og et bilde skapt med generativ KI kan bruke like mye som å lade en smarttelefon. Teknologien kan både øke behovet for datasentre og datasentrenes forbruk av ressurser.
Grønn KI handler om å lage modeller som er mer effektive på energibruk og utslipp. I tillegg kan mer energieffektive datasentre, alternativer til databrikker som bruker mindre energi, og nye former for regnekraft, som kvantemaskiner, kutte forbruket. Teknologien kan også utnyttes til å lage nye løsninger for klimaet.
For å møte utfordringene på en god måte, kan Norge bl.a. stille krav til datasentre, bruke offentlige innkjøp til å innføre grønnere KI, og støtte nye KI-løsninger for klimaet.
KI og klima:
- Generativ KI vil legge beslag på store mengder strøm og andre ressurser som vann, mineraler og arealer de neste årene.
- Teknologien kan bli grønnere med effektivisering, sirkulære løsninger og fornybar kraft, og vil dessuten by på viktige klimaløsninger.
- Norge kan stille krav til datasentre, skaffe kunnskap om klima- og miljøkostnaden, bruke offentlig innkjøpsmakt og støtte nye KI-løsninger for klima.
