Roboter hoster ikke

Kronikken ble først publisert i Dagens Næringsliv 16.09.2020

Mange som har vært ute på restaurant igjen etter korona-nedstengningen har i stedet for en meny funnet en QR-kode på bordet. Koden scannes med mobilen, menyen dukker opp på skjermen, vi velger det vi har lyst på, og Vipps, så er maten bestilt og betalt. Servicen er mindre personlig, men til gjengjeld slipper vi å bekymre oss for smitte i køen ved baren, eller fra en ivrig servitør som beskriver dagens rett.

Dette er et eksempel på hvordan automatiseringen har skutt fart i takt med koronakrisen: Restauranteieren kan effektivisere i en vanskelig tid ved at kundene betjenes med færre ansatte, uten at noen protesterer. Og det er flere bransjer som raskt må tilpasse seg den nye virkeligheten:

• Alle som selger noe, må kunne selge det på nett
• Reiserestriksjoner struper tilgangen på utenlandsk arbeidskraft
• Så mange oppgaver som overhodet mulig må kunne utføres fra hjemmekontoret
• Dramatiske inntektstap gjør effektivisering tvingende nødvendig

Robotene er i startblokka

Den gode nyheten for bedriftene er at teknologien for automatisering og fjernarbeid allerede står klar, noe vi beskriver i en ny rapport fra Teknologirådet. Kunstig intelligens og smarte roboter kan gjøre langt flere oppgaver enn før. Eksemplene varierer fra å stille medisinske diagnoser og styre aksjeporteføljer til å rengjøre sykehus og plukke jordbær.

Koronaviruset gjør at automatiseringen og digitaliseringen går raskere og treffer bredere enn hva som ellers ville vært tilfelle. Mange er villige til å bytte ut menneskelig kontakt med økt smittetrygghet. En robot blir ikke syk, og må ikke i karantene. Den får heller ikke innreiseforbud, og kan enkelt desinfiseres. Viruset vil trolig være aktivt i flere år, og risikoen for andre pandemier øker også.

Amazon er på offensiven

En mer digitalisert og automatisert økonomi gir sterkere vinneren-tar-alt-effekter. Store selskaper vinner frem på bekostning av de små. En av de globale aktørene som har opplevd sterk vekst under pandemien er netthandelsgiganten Amazon, som nylig også har etablert seg i Sverige. Selskapets omsetning i perioden mai til juli økte med 60 % sammenliknet med året før. De har nå 38 % av amerikansk netthandel, mens Walmart på andreplass har 6 %.

Jo flere markeder som domineres av noen få digitale superstjerner, desto viktigere blir det å oppdatere konkurransepolitikken, slik at den fungerer i den digitale økonomien.

Økonomisk vekst uten flere jobber?

Selv om enkeltaktører som Amazon går godt, har koronakrisen gitt en realøkonomisk krise. Men det er det langt fra sikkert at jobbene kommer tilbake når den økonomiske veksten tar seg opp igjen. Såkalt «jobless growth», altså vekst uten flere arbeidsplasser, er et aspekt ved de siste økonomiske krisene som blir forsterket av automatiseringen.

Amazon har mer enn 200 000 roboter som frakter, sorterer og løfter varer, og holder oversikt over varelagrene. Antallet ansatte har økt langt mindre enn omsetningen.

Fortsetter denne trenden, risikerer vi at mange flere havner i langvarig arbeidsledighet. Sammen med en utvikling der de globale teknologiselskapene er eksperter på å organisere seg bort fra skatt, kan det føre til økte forskjeller, og true velferdsstaten.

Samtidig sitter vi på en tidsinnstilt demografisk bombe: De kommende tiårene blir vi færre nordmenn i arbeidsfør alder, og mange flere eldre. Om vi ikke effektiviserer helsevesenet betraktelig, vil opp mot hver tredje arbeidstaker måtte jobbe innen helse og omsorg i 2060. Vi kan komme til å trenge alle de robotene og smarte hjelpemidlene vi kan få, både i og utenfor helsesektoren.

En plattform for omstilling

Da Norge stengte ned i mars, gikk i løpet av få uker mer enn én million barn og unge over til nettbasert undervisning. Krisen har vist at digitale læremidler er en moden teknologi som er fleksibel og raskt kan skaleres opp til å nå mange. Nettopp at så mange som mulig får sjansen til å lære seg nye ferdigheter når automatiseringen treffer, er avgjørende for om vi skal lykkes med omstillingen.

Teknologirådet anbefaler i en annen ny rapport at regjeringen bør opprette en nasjonal plattform for livslang læring, slik de har gjort i Frankrike og Singapore, med mål om å gi alle en mulighet til å lære det de trenger, der de er, og når det passer dem. Norge trenger rett og slett en strømmetjeneste for kompetanse.

I enhver krise ligger også en mulighet. Vi kan bruke denne til å forberede oss både på neste pandemi og på fremtidens arbeidsliv.