Hopp over innholdet

Politiet bør overvåke åpne sosiale medier

Artikkelen tilhører Sikkerhet, åpenhet og personvern, postet 15. aug 2014

Tore Tennøe
KONTAKTPERSON:

Tore Tennøe

Terrorangrepene 22. juli 2011 viste hvor raskt informasjon sprer seg i sosiale medier. En god del av den er åpen for alle – også for politiet. Det bør de utnytte til å skaffe seg bedre situasjonsforståelse og beslutningsgrunnlag når det haster.

Twitter er et av de sosiale mediene som ble mye brukt under terrorangrepene 22. juli. Vi har analysert aktiviteten på Twitter denne dagen som et eksempel på hvordan politiet raskt kan få viktig informasjon ved å overvåke åpen informasjon i sosiale medier.

Ved hjelp av analyseverktøyet Topsy har vi filtrert ut Twitter-meldinger fra 22. juli 2011 som enten inneholder ordet ”eksplosjon” eller ordene ”skyting/skudd”, og viser i figuren nedenfor hvorfor dette er relevant informasjon for politiet.

22. juli på Twitter

Grafikk: Birgitte Blandhoel

Fortløpende informasjon mens noe skjer

Figuren viser at publikum er aktive på Twitter umiddelbart etter eksplosjonen i Regjeringskvartalet, og både i forkant av beredskapstroppens ankomst på Utøya og helt frem til gjerningsmannen pågripes. Sosiale medier gir på den måten politiet muligheter til å styrke sin situasjonsforståelse i en kaotisk situasjon, mens en dramatisk hendelse utfolder seg.

Eksempelvis har politiet i Nederland tatt i bruk et verktøy som automatisk skanner informasjon i sosiale medier, og henter ut og sorterer informasjon som kan være relevant for nødetatene ved større hendelser.

Sosiale medier som alarm

En automatisert analyse av Twitter kan fungere som et varsel: hvis politiet ikke hadde blitt varslet via andre kanaler, men overvåket ordene ”skyting”/”skudd” på Twitter, ville de kort tid etter at gjerningsmannen avfyrte første skudd på Utøya fått en sterk indikasjon på at en skyteepisode var i gang. Den bratte stigningen i kurvene viser en kraftig økning i antall meldinger på svært kort tid. Slike unormale utslag kan tyde på at hendelsen er av stort omfang, og kan derfor fungere som en alarm.

Twitter som jordskjelv-varsler

Informasjon spres hurtig og bredt i sosiale medier. Ett minutt etter jordskjelvet i Virginia i 2011 var hendelsen kommentert 40 000 ganger på Twitter, og innbyggerne i New York kunne lese om hendelsen 30 sekunder før skjelvet kunne merkes i byen.

Ett eksempel på hvordan man kan utnytte en slik alarmfunksjon i sosiale medier, er en jordskjelv-detektor basert på Twitter-meldinger. Amerikanske Geological Survey står bak denne automatiske overvåkningen av Twitter, som innen 60 sekunder etter skjelvet kan plukke opp at det har skjedd et jordskjelv, og hvor og når det skjedde. Tradisjonelle, sensorbaserte alarmer bruker fra 2–20 minutter.

LAST NED RAPPORTEN HER Rapport: På nett med publikum – Hvordan smarttelefonen og sosiale medier gir nye muligheter for norsk politi

LES OGSÅ

Ope møte om internett no og i framtida

.no fyller 30 år i mars. Det feirar me den 21. mars saman med Norid, som er .no sin «forelder».

Les hele saken »

Kronikk: Når den svarte boksen sier nei

Intelligente maskiner kan bestemme om vi skal få banklån eller trygd. Da skylder den svarte boksen oss en forklaring.

Les hele saken »

Dine helsedata kan snart bli «alles» helsedata

Helse-Norge har allerede mye data og kan fremover i større grad få tilgang til målinger fra innbyggerne. Med avanserte analyseteknikker kan dataene brukes til å forebygge sykdom eller gi bedre behandling. Men hvor mye er vi villige til å dele mot å få bedre helsetjenester?

Les hele saken »