Underveis i flukten
Underveis gir mobiltelefonen flyktningene mulighet til å holde kontakten med hjemmet, og med familie og venner som kanskje er på flukt selv. Mediene viser bilder av lettede mennesker som tar en selfie på stranden på Lesbos etter å ha kommet seg trygt over havet.
– På mange måter fungerer Facebook som et reisebyrå for folk på flukt. Smarttelefonen gir flyktningene informasjon om sikre ruter, mulige grensesperringer, arrestasjoner og lokale tips om transport og overnatting fra andre i samme situasjon, sier Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet.
Med kart, kamera, GPS og sosiale medier i hånden har de muligheten til å dokumentere det som skjer og dele erfaringer umiddelbart. Telefonen fungerer som kart og kompass for å finne frem i ukjent terreng.
Menneskesmuglere utnytter også disse mulighetene, og annonserer sine tjenester bl.a. på Facebook. Men prisene er i mange tilfeller halvert, siden flyktningene finner veien selv ved å dele informasjon med hverandre på sosiale medier.
Fremme i nytt land
Tyske myndigheter lanserte i februar mobilappen «Ankommen» – en guide til flyktningenes første uker i Tyskland. Her får de informasjon om asylprosessen, hvordan de kan få seg jobb, praktisk info om hverdagslivet, og hjelp til å lære seg litt tysk.
– Vi ser nå at også norske myndigheter og hjelpeorganisasjoner i økende grad ser smarttelefonen som en kommunikasjonskanal til flyktningene, for eksempel for å hjelpe til med å finne bolig gjennom Refugeehome.no eller FinnHjerterom, sier Tennøe.
– En app som forteller om viktige steg i asylprosessen, knytter nyankomne til frivillige flyktningeguider og gir grunnleggende norskopplæring, bør også komme raskt på plass, fortsetter han.
Den nye frivilligheten
Sosiale medier og nettverksplattformer for deling endrer hvordan befolkningen i mottakerlandene bidrar til å hjelpe flyktningene og koordinere hjelpen. En rekke lokale initiativer har dukket opp på Facebook, og plattformen Refugees Welcome gir flyktninger i en rekke europeiske land muligheten til å skaffe seg en hybel etter mønster av Airbnb.
– Mens myndighetene sviktet, så vi at grasrota i Europa var raske til å bruke teknologien for å mobilisere og bistå med hjelp. Samtidig manglet koordinering av innsats og forståelse av faktiske behov. Her er det stort forbedringspotensial, sier Martina Comes ved Center for Integrated Emergency Management, Universitetet i Agder.
Comes holdt i april et innlegg om dette temaet på et åpent møte hos Teknologirådet. Foredraget hennes kan du lese her:
LAST NED #RefugeesWelcome? ICT in the Refugee Crisis
