Overvåkingsøkonomien har medvind
Mens korona-pandemien har ført til at et stort antall selskaper har gått konkurs, har teknogigantene opplevd enorm vekst. De som allerede har store mengder data om oss, får enda mer når både jobb, skole og fritid flyttes over i det digitale.
- Apple, verdens mest verdifulle selskap, økte aksjeverdien med 88% i 2020
- Amazon doblet omsetningen sammenliknet med tall fra 2019
- Google økte verdien med 31 prosent takket være nettsky, Youtube og hjemmejobbing
- På Facebook økte trafikken med 15 prosent bare i mars 2020
Den samlede verdien av Apple, Amazon, Alphabet, Facebook og Microsoft steg i gjennomsnitt 37 prosent i 2020, og utgjør 20 prosent av det amerikanske aksjemarkedet. Ingen enkeltbransje har tidligere vært så dominerende.
Samtidig møter selskapene motvind fra flere hold.
Amerikanske søksmål mot Google og Facebook
Både Facebook og Google står nå i flere søksmål i USA. Flere av dem er knyttet til selskapenes monopollignende posisjon på sine felt, og det hevdes at personvernet lider når enkeltselskaper får så dominerende stilling.
Ett av søksmålene føres av 46 amerikanske stater. De anklager Facebook for å bruke konkurransehemmende tiltak for å styrke sin egen posisjon, for eksempel ved å kjøpe opp konkurrenter som Instagram og WhatsApp. Interne dokumenter viser også hvordan Facebook var opptatt av å fremstå som en tjeneste med godt personvern – så lenge de fryktet konkurranse fra andre tjenester som Google+. Men etter hvert som Facebook har vokst og konkurrentene falt fra eller blitt kjøpt opp, har brukernes personvern blitt mindre viktig.
I den digitale økonomien, hvor tjenestene tilsynelatende er gratis, bør personvernet være sentralt når konkurranselovgivningen skal håndheves. Brukerne betaler nemlig ikke med penger, men med persondata.
Selskapene blokkerer hverandre
Et av overvåkingsøkonomiens fremste kjennetegn er at et stort antall selskaper sporer oss og alle våre aktiviteter på nett. Det finnes flere ulike typer sporingsteknologi, hvor informasjonskapsler («cookies») er den mest utbredte.
Nå tar både Apple og Google grep for å hindre andre selskaper i å spore brukerne.
Alle iPhoner er koblet med en såkalt annonse-ID, som gjør det mulig for eiere av apper, og andre aktører i annonseindustrien å spore brukerne på tvers av apper og nettsider. En kommende oppdatering i operativsystemet legger nå opp til at brukerne selv får velge om de vil spores eller ikke. Tidligere har slik sporing alltid vært aktivert, og det har vært svært komplisert for brukerne å hindre bruken av slik annonse-ID. Den nye ordningen med «opt-in» vil trolig føre til at langt færre brukere lar seg spore. Dette får store økonomiske konsekvenser for aktører i annonseindustrien, og flere sier at de nå vil prøve andre sporingsteknikker for å minimere egne tap.
Innen 2022 planlegger Google å sperre for tredjeparts-cookies i nettleseren Chrome. De kaller dette prosjektet for «Privacy Sandbox», og sier de vil innføre endringene for å stoppe den omfattende sporingen av brukere. Prosjektet undersøkes nå av britiske konkurransemyndigheter, fordi de frykter at Google selv får en enda mer dominerende posisjon i annonsemarkedet ved å stenge mange andre ute.
EU er blitt en regulatorisk supermakt
To år etter at GDPR ble innført, fastslo en evaluering at håndhevingen har gått tregt. En fersk sak viser likevel hvilke muskler som ligger i de europeiske personvernreglene. I 2020 klagde Forbrukerrådet Grindr inn til Datatilsynet, og i januar 2021 varslet Datatilsynet selskapet om et gebyr på 100 millioner kroner. Tilsynet viser til at dating-appen har delt brukernes personopplysninger med tredjeparter, uten gyldig samtykke.
Privacy Shield-avtalen, som regulerte dataoverføring mellom USA og EU, ble kjent ulovlig sommeren 2020. Den østerrikske personvernaktivisten Max Schrems klagde inn Facebook, fordi han mente hans data ikke var godt nok beskyttet i USA. EU-domstolen begrunner dommen blant annet med de vide hjemlene til amerikanske etterretningstjenester og deres tilgang til data som lagres i USA. Det europeiske personvernrådet har uttalt at selskaper som overfører persondata til USA nå må iverksette tiltak for å sikre at EUs personvernregelverk blir ivaretatt, også hos de som mottar dataene i USA.
Rett før årsskiftet lanserte EU-kommisjonen sine forslag til regulering av digitale tjenester i det indre marked. Både Digital Services Act og Digital Markets Act går direkte på forretningsmodellene til de store internettselskapene. Målet med forslagene er å skape et tryggere internett med bedre tjenester til brukerne, og å skape en bedre konkurransesituasjon for virksomheter som leverer tjenester til europeere.
Kommisjonen foreslår blant annet at plattformene må gjøre risikovurderinger av algoritmene sine, for å hindre av de kan få negative utfall som forskjellbehandling og radikalisering. Hvordan persondata brukes til å persontilpasse innhold vil derfor bli satt under lupen. Det skal også gjennomføres revisjon hos selskapene for å sikre at de klarer å identifisere og følge opp utfordringene.
Ansiktsgjenkjenning møter motstand i vest, men rulles ut i øst
Ansiktsgjenkjenning var et av temaene vi diskuterte på personverndagen i januar 2020. (lenke)Denne teknologien viser hvordan kunstig intelligens kan være svært invaderende for både personvern og menneskerettigheter. Samtidig har teknologien i økende grad har blitt tatt i bruk, blant annet av politimyndigheter i USA, mot demonstranter i Hong Kong og i sikkerhetsarbeid i flere europeiske land.
Etter at flere debatter satte fokus på de problematiske sidene av ansiktsgjenkjenning, har både Microsoft, IBM og Amazon satt sin teknologiutvikling på pause. Også i Europa har teknologien blitt diskutert, og politiets bruk av teknologien i Storbritannia har blitt kjent ulovlig fordi det krenker innbyggernes personvern og menneskerettigheter.
Andre steder har bruken av ansiktsgjenkjenning derimot skutt fart. I desember 2020 ble det kjent at Huawei har utviklet ansiktsgjenkjenningsteknologi for å kunne overvåke og spore mennesker fra den kinesiske minoritetsgruppen Uighurene. Kinesiske myndigheter har også økt bruken av ansiktsgjenkjenning og overvåking under korona-pandemien. Ansiktsgjenkjenning har både blitt brukt til sporing av nærkontakter, og å identifisere personer som bryter hjemmekarantene. Teknologien har nå blitt så god at den klarer å identifisere folk selv om de bruker ansiktsmaske.
