Vaksinepass kommer, men hvor går grensen?

Først publisert i Dagens næringsliv 8. februar 2021

Vaksinepass var et av temaene for møtet Teknologirådet og Datatilsynet holdt på personverndagen 28. januar 2021. Du kan se møtet i opptak på Vimeo.

Forrige uke kom resultater som tyder på at covid-19-vaksinen effektivt forhindrer smitte, ikke bare sykdom. Stemmer dette, kan et vaksinepass på mobilen være et fornuftig verktøy for å holde verdens grenser åpne. Men utstrakt innenlands bruk kan få utilsiktede, negative konsekvenser.

DN meldte forrige mandag at norske helsemyndigheter utreder et mulig vaksinepass. Våre nordiske naboer har kommet lenger. Forrige uke ble det klart at både Danmark og Sverige skal ha sine pass klare før sommeren.

Dette innlegget er basert på en ny kortrapport fra Teknologirådet:

Vaksinebevis er ikke noe nytt – mange kjenner det gule kortet fra WHO. Men et papirbevis er vanskelig å holde oppdatert og enkelt å forfalske, noe en rekke falske koronatester ved grensen har vist. Derfor arbeider WHO nå med standarder for et digitalt vaksinepass, og konkrete løsninger som CommonPass og IATA Travel Pass er under utprøving.

Norge ligger godt an, med et elektronisk og oppdatert vaksineregister for alle borgere (SYSVAK) og stor utbredelse av smarttelefoner. Sammenlignet med smittesporing vil det være enklere å ivareta personvernet i vaksinepasset. Kun én opplysning er relevant: Er du vaksinert mot Covid-19, eller ikke?

Vi kan tenke oss minst tre mulige bruksområder for vaksinepasset:

• Kryssing av grenser: Et internasjonalt akseptert vaksinepass kan redusere behovet for karantene og reiserestriksjoner. Turisme, flytrafikk og arbeidspendling mellom land kan dermed komme i gang igjen. De store turistlandene i Sør-Europa er naturlig nok ivrige etter å få dette på plass.
• Helse, omsorg og velferd: Et vaksinepass kan kreves av ansatte som jobber med sårbare pasientgrupper, for besøk ved sykehjem og sykehus, eller for adgang til helsefremmende tilbud som treningssentre og svømmehaller.
• Gjenåpning i Norge: Passet kan brukes til en trygg gjenåpning av tjenester, handel, underholdning og annen økonomisk aktivitet der fysisk kontakt er uunngåelig. Israel vil for eksempel innføre et «grønt pass» med 6 måneders gyldighet for de som har tatt vaksinen. Det kan kreves ved store arrangementer, eller for å gå på museer, kafeer og kjøpesentre.

For grensekryssing kan passet være fornuftig. For det første kan det gjøre kontrollen med importsmitte bedre. For det andre er det vanskelig å tenke seg at norske borgere ikke skal få muligheten til enklere reiser, dersom andre land tar det i bruk. Det kan også åpnes for alternativer, for eksempel kan passet erstattes med hurtigtesting eller karantene ved innreise, slik den greske statsministeren Kyriakos Mitsotakis har foreslått.

I helse, omsorg og velferd kan et vaksinepass være et forholdsmessig tiltak. Det kan bli mulig å holde åpent viktige helsetilbud som ellers måtte stenge for alle, og å beskytte de mest sårbare blant oss. Dersom du må vise vaksinepass for å besøke din mor på kreftavdelingen vil riktignok verken vaksinen eller vaksinepasset lenger kunne anses som frivillig, men det kan likevel være bedre enn et totalt besøksforbud.

De vanskeligste spørsmålene knytter seg til utstrakt innenlands bruk. Et vaksinepass som gir mange fordeler kan oppleves urettferdig for dem som ikke kan få vaksinen. Dette gjelder blant annet gravide og personer som får allergiske reaksjoner. Hvis man ikke kan bevege seg fritt, ta bussen eller gå på jobb uten passet, ligner det ren diskriminering. Og hva med de unge som står sist i vaksinekøen? De har allerede tilbragt et år med hjemmeundervisning og minimal sosial kontakt, og nå må de kanskje sitte hjemme og se på at besteforeldrene reiser og beveger seg fritt.

Passet vil gi et klart insentiv til å ta vaksinen, den dagen den er tilgjengelig. Men i mellomtiden kan det virke demoraliserende for dugnadsånden, og i verste fall bidra til dårligere etterlevelse av smittevernregler. Utstrakte krav til vaksinepass kan også bidra til å normalisere digital ID-kontroll, og gjøre at grensene for hvilken informasjon som anses som privat blir flyttet, ved at vi må oppgi helsedata for å bevege oss fritt.

Kina viser hvordan teknologi kan brukes til å bekjempe koronaviruset, men også at prisen for borgerne kan bli høy. Smittesporingssystemet i landet innebærer en nær total overvåkning, og en QR-kode med oppdatert helsestatus avgjør om du får gå på butikken, på kafé, på toget eller på jobb.

Vaksinepasset kan være veien til raskere og tryggere kryssing av grenser. Men utstrakt bruk i samfunnet kan skape et A- og B-lag, og i verste fall undergrave annet smittevernsarbeid og ta oss i retning av et samfunn vi ikke ønsker. Vi må derfor ramme inn vaksinepasset godt, slik at grensene vi krysser ikke blir for mange.