– Dagens regelverk handler om TV, mens det er på nett og sosiale medier at valg vinnes. Problemet med den digitale valgkampen er at potensialet for manipulasjon øker kraftig, samtidig som skillet mellom reklame og meningsytringer viskes ut, sier Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet.
– De politiske partiene bør gå sammen om å lage felles spilleregler for bruk av persondata og sosiale medier i valgkampen, fortsetter han.
Teknologirådet og Datatilsynet arrangerte på personverndagen den 28. januar et seminar om teknologi, demokrati og personvern. Du kan se opptaket fra seminaret her.
Persondata og politisk påvirkning - Presentasjon på personverndagen 2019
En global påvirkningsindustri
Politisk påvirkning er blitt en internasjonal industri som gir helt nye muligheter når partiene skal drive valgkamp. Facebook tilbyr tjenesten Lookalike Audience. Ved å ta utgangspunkt i f.eks. egne medlemslister kan man finne andre som likner på dem, og dermed vil være mer mottakelige. Det finnes over 250 selskaper som spesialiserer seg på persontilpasset politisk markedsføring. Persondata er lett tilgjengelige og gir detaljert kunnskap om oss, blant annet hvor lette vi er å overtale. Vi får annonser med temaer akkurat vi er interessert i, og argumenter akkurat vi vil bli overtalt av.
– Valgkamp har gått fra å rette seg mot brede målgrupper til å henvende seg til individer. Denne typen «microtargeting» skjer uten at vi er klar over det, noe som gir større risiko for manipulasjon, sier prosjektleder Marianne Barland i Teknologirådet.
Les også: «Valgkamp er blitt en global industri»
Kringkastingsloven er ikke nok
I dag er politisk reklame i Norge forbudt på TV, men ikke regulert på internett og sosiale medier. Personvernlovgivningen GDPR setter rammer for hvordan persondata kan brukes, men er alene ikke nok. EU-kommisjonen oppfordrer derfor til å lage bransjenormer på ulike felt. I kjølvannet av Brexit jobber britiske myndigheter (ICO) med å utvikle en slik «code of practice» for hvordan persondata kan brukes av partiene. Teknologirådet foreslår at det bør utvikles normer for digital valgkamp også i Norge.
Forslag til spilleregler for den digitale valgkampen:
1. Åpenhet og merking
Politiske partier bør være åpne om hvordan de bruker data til å markedsføre sin politikk, og merke annonser på nett og i sosiale medier. Merkingen kan inneholde informasjon om hvor mye penger som har blitt brukt, og hvorfor man får en reklame.
2. Handlingsregel for data og penger
I dag får partiene tilgang til manntallet, som de kan bruke og bearbeide til politisk formål. Partiene har også egne data, som medlemsregistre. I tillegg finnes det enorme mengder persondata som kan kjøpes for en billig penge fra datameglere, Facebook og Google.
Partiene bør i fellesskap avklare hvilke typer data det er greit å bruke for å målrette politisk reklame, og om det bør innføres en grense for hvor mye penger som kan brukes på digital markedsføring.
3. Valgkamprevisjon
Partiloven krever åpenhet rundt partienes inntekter og pengebruk. Mer detaljerte regnskap som viser hvor mye penger som brukes på digital markedsføring og hvordan de er brukt, kan bidra til dette.
Politiske reklamer som er publisert på nett og i sosiale medier bør lagres i et arkiv. Det bør også innføres datarevisjon, for å sjekke om spillereglene blir fulgt og at data kun brukes til det formålet de er innhentet for.
4. Samarbeid med plattformselskapene
Facebook og Google har tatt grep for å sikre at de ikke bidrar til at innbyggere mister tillit til valgordningen og for å hindre at utenlandske aktører bruker deres plattformer for å påvirke valg. Men de har allerede fått kritikk for å merke journalistisk innhold som politisk. Det blir viktig å gå opp hvilket ansvar og forpliktelser sosiale medieselskaper skal ha.
