Biden-administrasjonen vedtok i april 2024 å forby TikTok hvis de ikke bryter med sitt kinesiske morselskap innen 19. januar 2025. De frykter at data om brukerne kan havne hos kinesiske myndigheter, og at algoritmene kan utnyttes til å manipulere det offentlige ordskiftet i USA.
– TikTok-saken i USA setter søkelyset på hvordan sosiale medier kan utgjøre en fare både for nasjonal sikkerhet og for ytringsfriheten i moderne demokratier. Men det å forby et sosialt medium kan også være en fare for ytringsfriheten, sier Adele Matheson Mestad, direktør for NIM.
– Her må teknologiutvikling og menneskerettigheter åpenbart sees i sammenheng, og jeg er glad for at Teknologirådet og Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) har forent krefter i denne rapporten, sier Tore Tennøe, direktør for Teknologirådet.
Rapporten ble lansert i et åpent møte den 27. november 2024.
Last ned rapporten nedenfor:
Sosiale medier, ytringsfrihet og nasjonal sikkerhet
Sikkerhetsrisikoen på sosiale medier
Sosiale medier har blitt en helt grunnleggende infrastruktur for ytringsfrihet, og gjør det mulig for alle å dele tanker og meninger og oppsøke informasjon og underholdning. Samtidig eies de av utenlandske teknologiselskaper, og samler inn store mengder informasjon om brukerne, mens algoritmer bestemmer hvilken informasjon folk blir eksponert for.
Omtrent 40 prosent av unge i Norge får nyheter via TikTok. Algoritmene gjør at de får innhold tilpasset sine interesser, noe som skaper et markert skille i hva ulike grupper ser – spesielt mellom menn og kvinner. TikToks morselskap Bytedance har opphav i Kina og er underlagt kinesisk sikkerhetslovgivning, og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har anbefalt at appen ikke skal installeres på offentlige tjenestetelefoner.
I rapporten vurderer vi to typer sikkerhetsutfordringer ved TikTok og sammenlikner dem med andre sosiale medier:
- Data kan brukes til etterretning: Når det gjelder innsamling av data og bruk av disse i fremmed etterretning, skiller TikTok seg lite fra de øvrige store sosiale medieplattformene. Brukerdata fra alle sosiale medier kjøpes og selges fritt på det åpne markedet både til annonseformål og annet.
- Algoritmer kan brukes til påvirkning: Hos TikTok er algoritmen mye mer sentral i å velge ut hvilket innhold hver bruker eksponeres for enn hos de andre sosiale mediene, og hvis algoritmene manipuleres, utgjør det en risiko for politisk påvirkning
Mye tilsier at det ville vært utfordrende å forby ett enkelt sosialt medium som TikTok i Norge gjennom for eksempel å fjerne appen fra App Store og Google Play og blokkere tjenesten hos internett-selskaper eller ved landegrensen. Men det er ikke bare tekniske problemstillinger som ville gjort det vanskelig å forby et sosialt medium i Norge:
Regulering av sosiale medier
Tiltak for å motvirke sikkerhetsutfordringene ved sosiale medier kan også ha negative virkninger. Dersom styresmaktene får anledning til å overvåke, regulere eller blokkere sosiale medie-plattformer preventivt for å sikre legitime nasjonale sikkerhetsinteresser, og verne ytringsfrihet og demokrati mot eksterne trusler, er det en fare for at de samme redskapene senere kan brukes av styresmaktene for å overvåke eller hindre kritiske ytringer og politisk mobilisering.
– Det er egne myndigheter som vanligvis utgjør den største trusselen mot ytringsfriheten i et land, selv om rapporten viser at sosiale medier har gitt dem følge av andre mektige aktører, som kan true både nasjonal sikkerhet og ytringsfriheten i Norge på nye måter. Samtidig kan inngrep mot sosiale medier brukes av makthavere for å stagge berettigede folkelige opprør mot upopulære beslutninger, sier Adele Matheson Mestad.
Rapporten viser at Europa og Norge ikke har ubegrenset med gode redskaper for å regulere sosiale medie-selskaper for å verne seg mot farene de kan utgjøre for nasjonal sikkerhet. EU-reguleringene vi kommer til å følge og håndheve i Norge, som Digital Services Act (DSA) og Digital Markets Act (DMA), er preget av den europeiske tilnærmingen: Brussel regulerer handel, men overlater til statene å regulere sikkerhetsspørsmål.
– Ett spørsmål er om Norge selv kan gjennomføre strengere tiltak mot sosiale medie-plattformer ut fra hensyn til nasjonal sikkerhet. Et annet er hvilken betydning den norske Grunnlovens særskilte vern av forbudet mot forhåndssensur har for adgangen til å regulere eller forby sosiale medier, sier Mestad.
Ansvarlige for prosjektet er Joakim Valevatn og Hanne Sofie Lindahl fra Teknologirådet, og Cecilie Hellestveit, Vidar Strømme og Vetle Seierstad fra NIM.
Du kan nedenfor se opptak fra møtet frem til 11. desember.
