Ny medisin kan by på store helseeffekter
I 2035 kan 1 av 4 i verden lide av fedme. Fedme er et av verdens største helseproblemer, og medfører økt risiko for alvorlige helseplager som diabetes, hjertesykdom og kreft. Nå har vi fått et nytt verktøy i kampen mot fedme og for bedre folkehelse: en ny klasse legemidler kan kurere sultfølelse, og gir brede helseeffekter.
Gjennombruddet startet med Ozempic, en diabetesmedisin produsert av det danske legemiddelselskapet Novo Nordisk. Etter at pasienter gikk ned i vekt med denne medisinen, ble den tatt i bruk i behandling av fedme og overvekt. Med slankemedisinen Wegovy – samme oppskrift, høyere doser og 15 prosent vektreduksjon – har populariteten skutt i været. Novo Nordisk er nå større enn Danmarks BNP, og verdt nesten fire ganger børsverdien av Equinor.
I november 2023 kom enda et gjennombrudd. Slankemedisinen har bredere helseeffekter enn bare vektreduksjon, og en studie viste at Wegovy gir 20 prosent lavere risiko for hjerteinfarkt og slag. Nå testes legemidlene i behandling av alt fra rusavhengighet til Alzheimers. Femti ulike medikamenter fra førti ulike selskaper er under utvikling. Det kan gi bedre dokumenterte helseeffekter, reduserte priser og flere alternativer i tiden som kommer.
Et gjennombrudd med ringvirkninger
Slankemedisinen bærer et viktig budskap – overvekt handler om biologi fremfor viljestyrke. Virkestoffet etterligner et hormon, GLP-1, som frigis etter måltider. Hormonet påvirker belønningssenteret i hjernen for å redusere appetitt, forsinker tømming av magesekken og får bukspyttkjertelen til å frigjøre insulin.
Legemidlene gir allerede effekter på inaktivitet og usunn mat. Pasienter på medisinene rapporterer at de beveger seg mer, og Bloomberg peker på at aksjeverdien til matvareprodusenter som selger usunn mat og drikke har falt. I 2023 var medikamentene blant de mest solgte i Norge, og prognosen er at én av syv amerikanere går på medisinene innen 2030.
Ikke alt ved gjennombruddet går knirkefritt. Det er pasienter som må stoppe behandlingen på grunn av bivirkninger som kvalme og mage- og tarmplager. Mer alvorlige bivirkninger blir også avdekket – tarmslyng, betennelse i bukspyttkjertelen og mulig økt risiko for kreft i skjoldbruskkjertelen. Det er fortsatt mye ukjent, også når det gjelder langtidseffektene av medisinene.
Spørsmål for 2024
Hvem skal få tilgang på slankemedisin?
Ikke bare de som har fedme ønsker slankemedisin – sosiale medier er fulle av før-og-etter-bilder. Leger melder om at pasienter som faktisk trenger legemidlene ikke får tilgang, enten fordi de er utsolgt eller fordi behandlingen blir for dyr. Ett års forbruk av Wegovy koster 36 000 kr. Fedme rammer ulikt, og om medikamentene har en høy prislapp, kan helseulikhetene øke. Behandling med slankemedisin kan også bli livsvarig, fordi pasienter som slutter går opp igjen i vekt.
Wegovy er godkjent for behandling av fedme i Norge, men ikke på blå resept. Staten tar altså ikke noe av kostnaden. Til det konkluderte Legemiddelverket i januar 2023 med at prisen er for høy sammenlignet med dokumenterte helseeffekter. Nå kan nye, dokumenterte helseeffekter bety at vurderingen blir bredere enn slanking. Den pågående SELECT-studien ser på redusert risiko for hjerte og karsykdom og dødelighet hos overvektige, og vil kunne gi ytterligere svar.
Må Norge oppdatere folkehelsepolitikken?
Det har lenge vært en prioritet i folkehelsepolitikken å stoppe veksten i overvekt og fedme. Likevel er Norge et av landene i Europa med størst økning de siste årene. Om ikke forebygging og behandling forbedres, spår Verdens Fedmeorganisasjon at fedme vil koste verdenssamfunnet 4 tusen milliarder dollar i 2035 – mer enn koronapandemien i 2020. Ifølge en rapport kostet helse- og omsorgtjenester knyttet til overvekt og fedme i Norge 36 milliarder kroner i 2022. I tillegg kommer tapt arbeidstid og sykemeldinger.
De nye medisinene åpner døra for mer effektiv behandling og bedre beskyttelse mot helseplagene fedme kan føre til. Det kan revolusjonere arbeidet mot ikke-smittsomme sykdommer og for bedre folkehelse, og få konsekvenser for helsepolitiske prioriteringer. Spørsmålet er ikke om medisinene alene løser problemet, men heller om de kan bli et viktig verktøy for å nå målene i folkehelsepolitikken.
Denne artikkelen er hentet fra rapporten Teknotrender for Stortinget 2024.
