Les vår nye rapport om det digitale skiftet i offentlig sektor her: Denne gang er det personlig – eller et sammendrag her: Slik kan den nye velferdsstaten bli
Hovedregelen for kommunikasjon mellom staten og innbyggerne er at det skal være nettbasert. Det er et mål for norsk digitaliseringspolitikk at innbyggeren skal slippe å søke på noe hun har rett til og krav på.
Men digitaliseringen åpner for å endre offentlige tjenester på en mer grunnleggende måte.
– Gjennom internett, smarttelefoner og nettskyen har teknologi blitt demokratisert. Innbyggerne kan bruke de kraftige datamaskinene de går med i lomma til selv å utføre offentlige tjenester, som tidligere måtte gjøres av profesjonelle. Det gjelder for eksempel når kroniske syke pasienter skal følges opp, sier Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet.
Om digitale hjelpemidler gjør det mulig for innbyggerne selv å utføre en oppgave uten at kvaliteten reduseres, bør det offentlige legge til rette for dette, mener han.
De neste årene vil stadig flere få tilgang til kunstig intelligens som tolker, assisterer og gir råd. Men allerede er utviklingen kommet så langt at vi mener det er fem politiske grep som bør vurderes nå.
Tilby egenmåling for kronikere. Egenmåling av personer med kroniske sykdommer kan gi bedre helsetjenester for den enkelte ved hjelp av hyppigere målinger og mindre tidsbruk til legebesøk. Prosjekter i blant annet Oslo og Sarpsborg har testet selvtesting for personer med KOLS. Resultatene har reduksjon i sykehusinnleggelser og liggedøgn, samt mindre behov for kontrollbesøk fra hjemmetjenesten.
Etabler en helseførstelinje på mobilen. Eksempelvis i Storbritannia tester man en digital førstelinje ved hjelp av appen Babylon Health. Den bruker kunstig intelligens for å veilede innbyggerne gjennom en symptom-sjekk, for deretter å gi enkle råd og tilbakemeldinger. Hvis det er nødvendig, får man tilbud om en videosamtale med en lege, og man kan ta hjemmetester for ytterligere undersøkelse før man eventuelt trenger å møte fysisk opp hos legen.
Skru på insentivene. I dag belønner helsevesenet først og fremst fysisk oppmøte på legekontoret, istedenfor å legge til rette for at innbyggerne kan utføre enkelte oppgaver hjemme. Nettkonsultasjoner i helsevesenet bør derfor likestilles med fysisk oppmøte. Det er også behov for nye og profesjonsnøytrale takster som belønner helsepersonell som har løpende oppfølging av innbyggere over nett.
Mobiliser innbyggerne når en hendelse skjer. Appen Smarthelp brukes av 110- og 113-sentralene i Sør-Trøndelag. Den gjør det lettere å kontakte nødtelefonen, og den gjør det enklere for ambulanse eller brannbil å finne frem til for eksempel en brann eller trafikkulykke hvor det ikke er en nøyaktig adresse å dra til. En slik type app bør være tilgjengelig i hele landet. Det ville også vært nyttig å ha en tilsvarende app som finnes i London, GoodSam, hvor frivillige med førstehjelpkompetanse kan få meldinger om hendelser meldt til nødtjenestene de er i nærheten av. De kan da hjelpe de skadelidte frem til nødetatene kommer til stede.
Tidsbank for omsorgstjenester. Innbyggere kan ved hjelp av delingstjenester ikke bare hjelpe seg selv, men også bidra til å hjelpe andre. Om man tar i bruk av tidsbanker kan man utveksle tjenester. I stedet for å tjene penger tjener du penger som kan brukes til å kjøpe tjenester for andre. Det kan brukes til ulike tjenester som for eksempel regnskap, grafisk design, matlaging eller hagearbeid. Enkelte kommuner i Japan har innført tidsbanker hvor frivillige kobles med eldre. Dette har blant annet ført til at eldre kan bo hjemme lenger.
