Innlegget ble først publisert i Trønderdebatt
Bakgrunnen for forsøket med veiprising i Trondheim er at Regjeringen i Hurdalsplattformen fastslår at den vil «utrede løsninger som kan erstatte bompenger i fremtiden», og Skattedirektoratet og Statens vegvesen har fått i oppdrag å se på veien videre for veibruksavgift og bompenger.
Inntektene fra veibruksavgiften stuper
Hvorfor skjer dette akkurat nå? En viktig årsak er at staten tok inn 14 milliarder i veibruksavgifter i 2020 – en nedgang på 1,3 milliarder bare fra året før. I utgangspunktet er det en gladsak fordi det er et resultat av overgangen til elbiler – og at vi derfor fyller mindre bensin og diesel, hvor veibruksavgiften er på hhv. 5 og 3,5 kr. per liter. Men det betyr samtidig at mindre penger hentes inn for å dekke kostnadene samfunnet har til kø, veislitasje, støy og ulykker i trafikken, som denne avgiften skal dekke.
Kan brukes til mange ulike formål
Vegvesenet, Sintef og Q-Free er nå i gang med et forsøk hvor 200 biler i Trondheim får teste veiprising som en erstatning for bompenger. Bilene får installert en enhet som registrerer hvor, når og hvor langt de kjører, og får en fiktiv faktura de kan sammenlikne med det de faktisk har betalt. Målet er å teste teknologien, og se om veiprising kan regulere trafikken bedre og hvordan brukerne opplever den.
Veiprising kan innrettes på flere måter:
- Mer rettferdige bompenger: Erstatte bompenger i byene med et mer rettferdig system, hvor man betaler for hvor langt man kjører, og ikke får store utslag av uheldig plasserte bomstasjoner.
- Erstatte veibruksavgiften: Kutte veibruksavgiften på rundt 5 kroner fra bensin- og dieselprisen, og la alle, inkludert elbiler, betale for hvor, når og hvor langt de kjører.
- Legge om avgiftssystemet: Fjerne alle avgifter knyttet til bilbruk, og pakke dem inn i en pris som varierer etter hvor og når man kjører. Dette kan i tillegg til bompenger og veibruksavgift inkludere trafikkforsikringsavgift og kanskje også fergetakstene.
Det å installere en boks som registrerer kjøring i alle biler for kun å erstatte bompenger i byene, kan virke som å skyte spurv med kanoner. Når det kommer til veibruksavgiften, er veiprising det eneste åpenbare alternativet, dersom elbilene også skal bidra.
Dagens veibruksavgift gir en kilometerpris basert på hvor mye drivstoff du bruker. Med veiprising kan den variere etter hvor og når man kjører. Hvis bilistene skal betale nøyaktig for kostnadene de påfører samfunnet, vil prisen per kjørte kilometer bli 20 øre på landeveien og 5 kroner i rushtiden i byene, ifølge en rapport fra Transportøkonomisk institutt. Hva det faktisk kommer til å koste, er et spørsmål for politikere og veimyndigheter.
Folk er bekymret for overvåking og prisøkning
I en landsdekkende spørreundersøkelse utført av Norstat for Teknologirådet svarte 59 prosent at de er positive til å ta i bruk satellittbasert veiprising som et alternativ til bompenger. Vi spurte også om hvilke bekymringer de hadde: Overvåkning var klart viktigst, dernest frykten for at det skulle bli dyrere.
Økt overvåking skal kunne unngås ved hjelp av enheter som behandler data lokalt i bilen. Veimyndighetene får bare vite hvor mye bilisten skal betale, og ikke hvor og når hver enkelt bilist har kjørt. Dette vil være mer personvernvennlig enn dagens system for bompenger, og har fått grønt lys av Datatilsynet. Derimot blir det vanskelig å love at det ikke skal bli dyrere for noen, dersom Norge skal nå mål om å begrense biltrafikken i byene, og hvis elbilene skal begynne å bidra. På den annen side kan politikerne også velge å gjøre det billigere enn i dag å kjøre på landeveien.
Forsøket i Trondheim vil gi svar på om teknologien er moden for bruk, og en indikasjon på hva en riktig kilometerpris kan bli. Deretter må politikerne bestemme om de vil ta i bruk posisjonsbasert veiprising, og hvor omfattende en omlegging skal bli.
