Hopp over innholdet

Kronikk om mobil helse: Diagnose: «Dum og frekk»

Artikkelen tilhører Den nye velferdsstaten, postet 20. mar 2017

Tore Tennøe
KONTAKTPERSON:

Tore Tennøe

Intelligente maskiner er i ferd med å bli like gode som de beste legene. Noen synes det er et sykdomstegn.

Denne kronikken ble først publisert av Dagens Næringsliv 15. mars.

DN gründer presenterte 13. februar fem oppstartsselskaper som forsøker å lage morgendagens helsetilbud, for eksempel kunstig intelligens som hjelper legen med å ta raske og riktige beslutninger, apper for selvdiagnostisering eller ekspress-levering av prevensjon og HIV-vaksine.

Ikke alle er like begeistret. Samfunnsmedisineren Henrik Vogt fra NTNU ser på ny teknologi som den viktigste driveren av økte kostnader i samfunnet, og lar seg sitere på følgende kraftsalve: «Løftet om at den nye teknologien skal gjøre helsevesenet billigere er derfor både dum og frekk. Man tenker seg at det skal bli en enorm industri som tjener vilt med penger, men noen skal også fylle de lommen. Det er skattebetalerne.»

Kan maskinene bli bedre enn legene?

Ser man bak den friske språkbruken har Vogt to innvendinger: Intelligente maskiner vil føre til overdiagnostikk fordi flere vil teste seg, og fordi de ikke klare å bli like presise som leger. Dessuten vil nye og grådige aktører gjøre helsetjenestene dyrere. Jeg tror han tar feil på begge punkter.

La oss ta det første først: Kan maskiner bli like gode som leger til å diagnostisere?

Uken før DN Gründer kom ut, var nettopp kunstig intelligens i medisinen forsideoppslag i prestisje-tidsskriftet Nature. Her viser forskere innen medisin og teknologi ved Stanford-universitetet at maskinlærings-teknikker kan trene et dataprogram til å bli like god som de beste hudlegene i å diagnostisere farlige føflekker.

Metoden kan brukes av mobile enheter og raskt spres til så vel primærhelsetjenesten som til spesialister i klinikker verden over. Ikke nok med det: Denne typen kunstig intelligens for bildeanalyser kan også brukes innen radiologi, patologi, øre-nese-hals, og øye-medisin.

Mer demokratisk teknologi

I klartekst: Kunstig intelligens vil gi langt flere tilgang til spesialistvurderinger som bare en brøkdel har tilgang til i dag. Problemet er altså ikke at teknologien er dårligere enn legen, men at den er mer demokratisk. Konsekvensen er at noen flere vil få behandling uten å trenge det, men samtidig vil flere få behandlet føflekk-kreft på et tidlig tidspunkt.

Så til det andre punktet: Vil helsevesenet bli dyrere? Det er vanskelig å tenke seg at ny teknologi som gir bedre behandling til flere skal utelukkes. Og både legemiddelselskaper og fastleger er allerede «frekke» nok til å tjene penger på helsetjenester. Men tatt i beste mening peker Vogt på et problem: Ny, kostbar teknologi har en tendens til å gjøre helsevesenet dyrere fordi det skaper nye behov.

Det er en viktig forskjell denne gangen: digital helseteknologi er rimelig og kan i prinsippet spres til alle med en smarttelefon eller nettbrett. Det vil si at vi som innbyggere kan gjøre mer av oppgavene selv, som å måle pusten når man har KOLS, mot å få bedre tjenester i form av mer presis oppfølging og tidlig oppdagelse av sykdom. Britisk NHS og Babylon prøver også ut en digital førstelinje med kunstig intelligens. De regner med at hele 85 % av legebesøkene kan tas av pasienten i samarbeid med teknologien.

Potensialet er altså at teknologien kan gjøre helsevesenet billigere og bedre ved at flere av oss bidrar til å levere helsetjenester av høy kvalitet. Dette er ikke dumt, men nødvendig i det vi går inn i en periode der eldrebølgen krever at vi bruker ressursene best mulig.

Mye står på spill når kunstig intelligens nå kommer inn i helsevesenet. Når er teknologien god nok, hvordan skal vi endre insentiver og prioriteringer, og hvordan skal oppgaver forskyves mellom leger, sykepleiere, pasienter og maskiner?

Nøkkelrolle for leger

Her vil legene ha en nøkkelrolle i å bidra til at teknologien gir gevinst for flest mulig. Artikkelen i Nature er et samarbeid mellom nettopp medisinere og verdens fremste eksperter på maskinlæring som Sebastian Thrun, mannen bak Google-bilen.

For fremtidens syke er det bedre at samfunnsmedisinere som Vogt kommer på banen og bidrar med konstruktive forslag, enn at de stiller seg på sidelinjen med litt for friske tilrop.

Les mer om hva Teknologirådet har skrevet om mobil helse:

Er du syk? Still diagnose med mobilen

20 mobile helseløsninger du kan ta i bruk nå

Slik skal mobilen få deg til å ta bedre valg

Rapport: Mobil helse for kronikere

LES OGSÅ

Nytt prosjekt: Livslang læring i det nye arbeidslivet

Automatisering og digitalisering kan endre arbeidslivet med en fart vi aldri før har sett maken til. Hvordan kan vi sørge for at arbeidstakere lærer nok til at de forblir relevante?

Les hele saken »

Nytt prosjekt: Kunstig intelligens og helse

Kunstig intelligens i helsevesenet kan gi bedre og raskere diagnoser, og oppfølging av sykdom kan bli mer personlig. Men hvor mye makt skal vi gi til maskinene?

Les hele saken »

En digital samfunnskontrakt

Uten tillit i folket vil ikke fremtidens velferdsstat være liv laga.

Les hele saken »