Kjernen i en lekfolkskonferanse eller et borgerpanel er et utvalg av vanlige samfunnsborgere. De gir råd til beslutningstakere innen et bestemt, avgrenset tema. Panelet består normalt av 14-16 personer av begge kjønn og med ulik alder, bosted, utdannelse og yrkeserfaringer.
Ikke eksperter
Deltakerne deltar i kraft av å være samfunnsengasjerte borgere. De skal ikke være eksperter på temaet de skal ta stilling til, og heller ikke ha fremtredende posisjoner i organiserte interessegrupper berørt av temaet.
Lekfolk kan bidra med kunnskap og perspektiver eksperter normalt ikke bringer til torgs. Vi er alle ikke-eksperter på de fleste av livets områder, men vi har også alle erfaringer og verdier som vi kan bruke til å vurdere ny informasjon. Dessuten er ikke lekfolk bundet av normer i fagmiljøer eller av direkte økonomiske interesser.
Fast fremgangsmåte:
Lekfolkskonferanse er en metode som følger et forholdsvis fastlagt fremdriftsskjema. Denne metoden er utviklet i Danmark, og er etter hvert benyttet i ca 20 land. Fremgangsmåten ser i hovedtrekk slik ut:
- Først møtes deltakerne til to forberedende helgesamlinger, hvor de får en innføring i temaet og utformer spørsmål de ønsker belyst.
- Deretter arrangeres en 3-dagers konferanse der en gruppe eksperter først besvarer spørsmålene fra panelet. Så drøfter lekpanelet eventuelle uklarheter med ekspertene.
- Lekpanelet trekker seg så tilbake for å utforme sin uttalelse ved å besvare spørsmålene de selv formulerte under helgesamlingene og som de har fått belyst av ekspertene.
- På konferansens 3. dag kunngjør panelet sin uttalelse til relevante politiske myndigheter, gjerne en statsråd.
Det finnes andre metoder som følger de samme prinsippene som lekfolkskonferanser, med litt ulik gjennomføring.
Øvelse i praktisk demokrati
Medlemmene rekrutteres gjennom utlysning i dagspressen, eller ved at et tilfeldig utvalg inviteres til å søke om å være med.
Lekfolkskonferanser eller borgerpanel er en god metode for problemstillingen som angår mange, ofte hele befolkningen. Metoden er en praktisk måte å veie ulike faktaopplysninger og ulike syn i ulike fagmiljøer opp mot hverandre. Slik kan den fungere som et redskap i politiske beslutningsprosesser.
Samtidig er en lekfolkskonferanse en øvelse i praktisk demokrati med sterk signaleffekt: den viser at det i høyeste grad er mulig og ønskelig at folk utenfor fagmiljøene kan delta i diskusjonen om viktige teknologispørsmål.
I 2001 arrangerte Teknologirådet en lekfolkskonferanse om stamceller og kloning. Et annet eksempel er fra 2009, hvor arrangementet World Wide Views on Global Warming ble gjennomført i 38 land.